Konsert: Kurtis Blow

Blå, 6. januar 2006. Old School-fest på Blå. Leverte veteranen Kurtis Blow varene? Christian Quaynor nyanserer.

"Old school is all about having fun and partying in the place to be. It wasn’t about the bling-bling and killing people!" Kurtis Blow kommer på scenen vel vitende om at han er en levende legende. Mannen er STOR. Vi snakker her om en av grunnpillarene i begrepet hip hop. En av "the founding fathers" og en av de aller første kommersielle suksessene innen rap-musikk.

Kurtis Walker ble født i Harlem i 1959. Han begynte karrieren som breakdancer, beveget seg over til DJ’ing før han ble MC, og fant ut at rap var tingen. For å gi et lite bilde av hvor lite og sammensveiset dette miljøet var på slutten av ’70 tallet, kan vi nevne at manageren til Kurtis Blow het Russell Simmons, senere grunnleggeren av legendariske Def Jam records. DJ’en hans med artistnavnet Son of Kurtis Blow ble senere en del av trioen RUN DMC, og Kurtis Blow vanket med Grandmaster Flash, Sugarhill Gang og mange av de andre som senere ble store navn i hip hop-kulturen.

Han var den første rapperen som ble signet på en stor label. Han var en av de første som klatret til R&B Top 5 singel-lista i USA, og Top 10 med albumet Kurtis Blow i 1980. Kurtis Blow fulgte opp med Deuce i 1981, og albumene kom jevnt og trutt hvert år frem til 1988, da Back by Popular Demand floppet ganske kraftig, og folk hadde blitt lei av måten Kurtis rappet.

Det er ikke første gang Kurtis Blow er i Norge, og forventingene var store blant de som fikk med seg showet han hadde med blant andre Melle Mel, Sugar Hill Gang og Scorpio på Rockefeller februar 2004.

Jeg troppet forventningsfull opp på Blå og Olle Abstract kom etter hvert på scenen og begynte å spille. Han begynte ganske rolig, men plukket etter hvert opp tempoet og spilte mye god gammel old school for å sette stemningen før lokalet var fullt nok for sjefen sjølv.

Kurtis Blow kom på scenen i god gammel stil, introdusert av en MC, og til stor glede for de fremmøtte. Han introduserte sin sønn, som for anledningen var DJ, som "Kurtis Blow Jr". Han hoppet rett inn i The Breaks og fulgte kjapt opp med If I Ruled the World før han til stor begeistring fra publikum kjørte Basketball.

Kurtis Blow er old school. Han levner ingen tvil om verken opphav eller kjærlighet for hele kulturen, og ikke bare musikken. Han inviterte gjentatte ganger B-Boys og hvem som helst som ville prøve seg på scenen, være seg som supplement på mic’en, eller som danser. Han er EKTE, og finnes ikke høy på pæra. Jeg var ekstatisk og syntes at Kurtis Blow klarte seg helt utmerket der han sto på toppen av verden.

Så kom kveldens til dels store skuffelse. Etter å ha tatt noen break-moves, takket Kurtis for seg med tanke på egne produksjoner, og lirte av seg en tirade av veldig gode, men ikke EGNE sanger. Etter å ha gitt ut 10 album og 3 best-of LP’er burde han ha valgt ut flere av egne spor Vi fikk isteden høre låter fra Flash & the Furious Five, Sugarhill Gang, Whoodini, Kool Mo Dee, Boogie Down Productions, med flere. Helt greit som en homage til de originale artistene, og veldig old school, men ikke veldig originalt. I tillegg brukte han Kurtis Blow Jr, som backup vokal. Og dette fungerte heller dårlig. Guttungen kunne ikke tekstene, og mimet faktisk heller dårlig på enkelte sanger. En stor skuffelse og heller unødvendig. Akkurat den biten skulle jeg nesten klart bedre selv, og da burde han heller holdt seg bak platespillerene, der han hører hjemme. Etter bare 35 minutter på scenen takket Kurtis Blow og sønn for seg, og trakk seg tilbake.

Jeg ble stående igjen med veldig blandede følelser i ettertid. På den ene siden var det han faktisk gjorde veldig, veldig bra. Han har en enorm scene-karisma, og har et godt show som ikke føles påklisteret eller som skuespill. Han er, som sagt tidligere, ekte. På den annen side var hele showet for kort, og det var skuffende at han ikke fant tid til å spille mer enn 3-4 av sine egne låter og brukte resten av tiden på å rappe over vokalen til Melle Mel med flere. Som sagt.. Kuris Blow er av "the founding fathers" og som en nostalgi-tripp er det STORT å se ham live. Musikken i seg selv er ikke spesielt oppdatert siden utgivelsene på 80-tallet og bærer tydelige preg av at dette er gammelt.

Dette er musikk fra den gang rap-musikk var i sin barndom. På fosterstadiet. Vi snakker 2 platespillere og en mic Vi snakker om beats som er laget av trommemaskiner mindre avanserte enn klokka du har på armen idag. Alikevel så funker det. Musikken er ekte og Kurtis Blow gir mye av seg selv på scenen. Og det er viktig når man er en 45 år gammel rapper som ikke har gitt ut noe nytt på snart 20 år. Forrige gang Blow var i Norge, fylte han enkelt Rockefeller med gamle så vel som nye hip hop’ere, breakdancers, b-boys og MC’s. Mange av de fremmøtte er foreldrene til de som normalt går på konserter, og taket løftet seg. Det gjorde det også på Blå, men det som fungerte så bra på Rockefeller var at han faktisk hadde med seg mange av de artistene som var del av medly’en han avsluttet med. Det hadde han ikke denne gangen, og fremførelsen ble litt preget av sønnen, som altså ikke hadde så veldig peiling på akkurat disse gamle sangene, og etter min mening gjorde seg bedre som DJ enn som rapper.

Det var en veldig bra old school/hip hop-konsert på generelt grunnlag, men som en Kurtis Blow-fest falt det litt igjennom.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


M.I.A. - Maya

(XL)

- People make music to get a reaction. Music is communication, sa Yoko Ono. I tilfelle er dette M.I.A.s mest ekspressive album til dags dato.

Flere:

Aphex Twin - 26 Mixes For Cash
Thule - Liquid (Rock and Roll Dream)