Raphael Saadiq - Fabrikkhallen 25. April
Fullpakket minglefest da påtroppende norgesvenn Raphael Saadiq gjorde sitt beste for å fremstå som en ekte soul-stjerne.
Del på Facebook26.04.09
Alle bilder Bjørnar Håland, flere i galleriet
Folk er jaggu forskjellige.
Det var noe lørdagens oppmøte på Fabrikkhallen i Oslo understreket. Hit kom alt fra tabloid-journlister til Olaf Thommesen, platepushere, soul wannabees, avdanka idol-håp og menn med et sykelig påpasselig forhold til damene sine. Det var sannelig litt av en potpurri som møttes oss to selvutnevnte grinebitere, Håland og meg, da vi entret det gamle fabrikklokalet på Rodeløkka. Et lokale som i stor grad minner mest om den Seinfeld-episoden hvor George Costanza tror han har skutt gullfuglen og får delta på en drithip klubb for modeller, som på dagtid forandres til en slakterhall.
Og det som trakk gud og hvermann til dette yndende lokalet for hemmligholdte bransjefester var ingen ringere enn vår tids største soul-hype Raphael Saadiq. Mannen med større selvbilde og briller enn Kanye West og Malcolm X til sammen, mannen som er for lengst erklært musikalsk geni i en alder av 42. Og det er jo vanskelig å ikke la seg begeistre, for hvem har ikke latt seg fascinere av bakgrunnshistorien til bilfabrikk-labelet Motown? Hvem har ikke sunget seg gul og blå på lange bilturer til P4-hitsene til The Four Tops? Og er ikke nettopp Motown sin singlesamling fra 1965 en av de aller beste samlealbumene man kan skaffe seg?
Jo, det er enkelt å like Raphael Saadig, og til Oslo på lørdag hadde den (gul)dresskledde frontfiguren med seg sitt sedvanlige backing-band, bestående av 5 musikere ved siden av seg selv. Deriblant den svært eksentriske og livsglade Erika Jerry. Hun skulle vise seg å nærmest stjele hele showet fra den noe selvopptatte Saadiq, og entret scenen løpende med en tamburin, og et smil som selv de bakerste i Fabrikkhallen neppe unngikk å se.
Showet bar avgårde med den herlige neo-soul fulltrefferen Keep Marchin´ hvor tonen allerede ble satt for hvilken herlig tilstedeværelse de involverte på scenen hadde lagt til rette for oss. Ekstatiske dansetrinn, doo-wop koring, og selv noen gitar-soloer fra mannen bak hele festen; Saadiq, kom til syne. 
Bandet fortsatte å avdekke låter fra suksessalbumet The Way I See It, og gjorde sitt beste for å påkalle ånden av opprøret, entusiasmen og fulltrefferne fra 60-tallets mange soul-artister. Omlag midtveis var det også plass til en liten kavalkade fra Saadiqs mange definerende R´n´B-produksjoner, deriblant Lucy Pearl sine hits: Don't Mess with My Man og Dance Tonight. Og med det tidligere Tony! Toni! Toné!-relaterte medlemmet fraværende, ble det atter en gang opp til Erika Jerry å tette hullrommet i produksjonen, noe hun gjorde til ellevill begeistring fra mange i salen.
Svett, sliten og med til tider katastrofal lyd avsluttet den aldrende produsenten og soul-giganten Saadiq sitt sett, nesten halvannen time etter sin begynnelse. Til da hadde han vrikket og gnukket nok på seg til å få Mess-Tv generasjonen i front til å hyle etter han til å kaste stråhatten og singleten, fått folk bakerst i lokalet til å tenke på hvordan i helvete man skulle komme seg ut fra dette lokalet (som er konstruert som en eneste lang blindvei), og meg og Håland til å banke i oss kveldens eneste pils før vi trakk mot utgangen for å konstantere at:
Ja, folk er jaggu forskjellige. Og på slike kvelder får man virkelig følelsen av å være del av vår samtids største skrekkscenario: blogg eller bli blogga! Men det er noe med den musikalske fremtoningen som Raphael Saadiq har som gjør at alle føler seg litt like iblant allikevel, og det gjorde at kvelden ble vakker nok i seg selv, påtross av en del rare ting undervegs.
comments powered by Disqus
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Savages - Silence Yourself
PLATEOMTALE: Vår anmelder lar seg begeistre av debutalbumet til britiske Savages - som byr på postpunk med ekko fra Patti Smith, Bauhaus og Black Sabbath.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere:
Pål B
Takk igjen til Bjørnar for virkelig super fotojobb! Denne serien er jo HELT nydelig!! :-)
Jeg synes artikkelforfatteren er i overkant opptatt av hvem som var tilstede på konserten og ikke.
Men når du først holder på som du gjør: Jeg så Daniel Franck og dama. Samt hu deilige lille frøkena Else Koss Furuseth.
Også var jeg, selveste Per Ulv, der. God bedring!
En liten setning innledningsvis for å sette stemningen er altså i overkant?
Synes ikke kritikken er berettiget, Per Ulv.