Apollo

Releaseparty - Mine Damer og Herrer - Blå, 19. mars 2002

Det er onsdag kveld på Blå. Mye damer til å være hip hop-kveld. Veldig mye. Kanskje oppimot 50 % faktisk. Og for å være i en musikkgenre hvor gratis inngang for damer pleier å være et nødvendig likestillingstiltak, er det nesten litt revolusjonerende. Hva kan det komme av? Har folk rett og slett tatt platetittelen bokstavlig? Nåja det er jo bare hyggelig det. Musikken i lokalet er jo også fin (det var jo egentlig den jeg kom for). Ganske standard, Amerikansk underground skaper litt rolig og hip stemning i lokalet.

Etter hvert blir det temmelig fullt i lokalet. Til slutt runder DJ’en av og lyset blir satt på scenen hvor teppet er hengt for. Nina Simones sjelfulle er-det-mann-eller-dame stemme bryter stillheten. Feeling Good. ”Birds flying high you know how I feel. Fish in the sea, you know how I feel. Butterflies on the fields, you know how I feel… It’s a new dawn, it’s a new day, it’s a new world….’n I’m feeling good.” Inn kommer mannen selv, Apollo, alene på scenen foran teppet. Jeg skjønner dameoppmøtet nå, og om kroppen kanskje er liten og spe, veier den rå stemmen opp. Det er hans tur i dag til å ta mikrofonen (tuuuusen øyne lyser mot han og…). Han drar noen linjer a cappella... Så faller teppet, DJ ”Finger’n” Goldfinger slepper beaten, bandet trør tell, og festen er i gang.

Jeg vet ikke med dere - sier Apollo etter første låten, men dette øyeblikket har i hvert fall jeg gleda meg vanvittig til det siste året.” Og jo da, det virker som det er flere her ute rundt meg som har gleda seg. Folket hopper og hujjer som best de kan, mens Apollo råkker både mikken òg lyskasteren(!) og glemmer selvfølgelig ikke å koseprate med det dels helt ville publikumet. En ting jeg ikke forstår derimot er hans iherdige slikking rundt munnen. Hva er dét for noe? En i beste fall litt skummel interngreie? En homage til Disimilis? Eller er det en form for tunge-breakdance? Virker nå som om resten av publikum synes det er greit, så da skal ikke jeg være sær.

(I hvert fall tidligere) Norgesmester i kutting, DJ Goldfinger, er alltid gøy å få med seg og i dag er han helt klart i form og fingrer(!!) publikum til ekstase. Han er heller ikke dårligere enn at han synger et par linjer falsett på Du Svake Menneske (han er jo i følge kollegene i Klovner i Kamp nettopp kommet i puberteten). Band på hip hop-konsert er jo egentlig også en sjeldenhet (i tillegg til dameoppmøte) og det kreves i tillegg ekstra mye av et band å gjenskape sære sampler og hyperpunktlige trommemaskiner. Og selv om en del av låtene hans faktisk er spilt inn av musikere, har Apollo allikevel med seg vinylkoordinator (Finger’n) som sikrer det riktige soundet. Bass, trommer og trompet er allikevel med på å gi musikken en ekstra dimensjon og å skape ekstra mye liv og nerve i lokalet. Høyest hopper kanskje publikum når trompetisten (beklager min skammelig dårlige navnkunnskap) serverer hooken på Hvite Netter.

Det hele viser seg å bli en fin liten fest, kanskje med litt mye trykk på fest og litt lite på musikken, da lydmannen presterer å skru lyden opp til et volum hvor det er umulig å høre tekstene. Men som sagt: trøkk er det masse av, Apollo viser fin evne til å få med seg publikum uten å bare bruke tradisjonell call-and-respond, og tekstene får du jo på plata. Når konserten er ferdig må jeg dessverre hjem og legge meg. De andre tilstedeværende virker mindre bekymret for morgendagens prestasjonsnivå, og de klarer helt sikkert å fortsette festen uten meg.

Norges svar på Petter spørs det om Apollo er, sånn bortsett fra at de begge har fått platekontrakt på utseendet sitt. Mens Petter først og fremst har gått inn for å gjøre amerikansk hiphop til mainstreamkultur - også i disse deler av verden - virker det som om Apollo prøver å gå nye musikalske veier. Men som hip hop-Skandinavias hittil heftigste konsertartist har Petter helt klart fått en utfordrer. Akta dig grabben!



comments powered by Disqus

 



tore
2002-11-07til apollo

Jeg var ikke der. Men jeg skal love deg en ting det er ikke bare folk fra Oslo-øst som liker deg... Alle jeg kjenner i Oslo-vest synes at du er den definitivt beste rapperen.

digger deg...

gutt fra Oslo-vest

schiida
2002-11-10østpollo

..og fra en på oslo øst. langt ifra alle i øst liker apollo. det skal være klinkende klart.
men han er pen på håret da vettu.

Gisle
2002-12-05Apollo, Ungdommens Idol

Jeg ser på Apollo som et idol. Jeg er femten år, og sangene hans har en stor mening. Han får fram sannhet, den sannheten som er i livet... At alt er helt for jæævlig... Han rapper med rett peil.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo