• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Psykisk kan du være sjøl

Fra kjelleren og opp i lyset. Grooves Magne Johnsen starter nytt tiår med Stein Torleif Bjella og Heidersmenn på øret.

Magne Johnsen 

Del på Facebook04.01.10

Noen ganger bare skjer det. At musikk ikke bare er musikk, men noe større. Det handler vel om relasjoner, om tekster på klingende hallingdialekt som dirrer i eget liv, om det hudløs vakre, om musikk som nedtonet omfavner en stemme som gir av seg selv og dyrker det nære. Jo mer personlig Stein Torleif Bjella fremstår, jo større universell kraft får sangene. At Heidersmenn er årets plate i 2009 har vært klart lenge. Men at den mest spilte platen i 2009 har sitt opphav i Øvre-Ål i Hallingdal, hadde jeg nok ikke satt pengene på ett år tilbake. Men så viste jeg da heller ikke hva vi hadde i vente.

Jeg skulle likt å være flue på veggen da Stein Torleif Bjella spilte gjennom Heidersmenn for en fjetret produsent Kjartan Kristiansen første gang, med klar beskjed etterpå at hvert ord er sant. DumDum-veteranen fortjener all mulig ros for å ha fått den tidligere Tolv Volt-sangeren tilbake i studio igjen, uten han ville ikke skiven kommet. Kristiansen har initiert prosjektet og gjør en formidabel jobb. Med enkle virkemidler, uten trommer og med få instrumenter, underbygger musikken sanglyrikken, som korthugd har levd liv mellom linjene. Bjella er knapp, her teller hvert ord – i en produksjon som låter helt fantastisk og formelig oser nærhet og varme.

Dette er selve beviset, sier dere nok. Det gamle opprørske punkerhjertet er blitt en gammel myk gubbe, en sentimental selvmedlidende tulling. Årets plate i hele verden i 2009, fra Hallingdal, du liksom. Hallo! Jeg skal være ærlig. Jeg har møtt den såkalte veggen. Vært ute av arbeidsliv, og liv generelt. Jeg har slitt med psykisk sykdom, har et par år i mørket, men sakte men sikkert krøpet opp fra en kjeller der Jason Molina og svarte tanker regjerte. En kjeller der jeg blant annet spilte Magnolia-høvdingens dødsmesse og solofremstøt Let Me Go Let Me Go Let Me Go, så mye at jeg ikke klarer å høre på den lenger. Og selvsagt mye mer fra den destruktive deppegata. På vei opp møtte jeg Heidersmenn, lyden av det siste halvårets opptur, lyden av å være tilbake, lyden av fantastisk fine 2009.

Psykisk kan du nemlig være sjøl.

Med dobbelt fornavn, og resten fra oppe i lia, presenterer Stein Torleif Bjella seg selv på inderlig vis. Her er ord, setninger, historier, liv som dirrer i naken tilstedeværelse. Det lokale blir universelt, Øvre Ål er sentrum, Bjella er på hjemmebane og pirker i seg selv. Lokalavisjournalisten, rakfiskprodusenten og shetlandsponny- oppdretteren gir oss sanger som bergtar og historier som mykt setter avtrykk i selv det hardeste hjerte. Tittelsporet er outstanding, Psykisk kan du Vera Sjøl er klassikermateriale, Øvre-Ål Resort så himmelstormende vakker at man svimmel mister pusten. Og resten står ikke noe tilbake. Ikke siden Amsterdam Stranded, Midnight Choirs forpinte mesterverk, har en norsk plate så suverent stått frem. At det har noe med eget liv ligger i dagen, men jeg synes det er verdt å nevne at jeg ikke er den eneste som har mistet pusten av Bjellas musikk.

På sofaen etter middag med fruen (som er minst like stor fan, kjære jeg elsker deg!), kvelder og vin, i bilen, ettertenksomme netter, på reise, på jobb, på hytta, praktisk talt lydsporet hele veien. Stein Torleif Bjella står bak fjorårets suverent mest spilte plate. Og selvsagt den aller beste. Bjella spilte i Oslo flere ganger i 2009, men også steder som Jølster, Egersund og Vassbakken Camping har fått besøk av det ypperste fra Ål. For meg skinner den enestående gåsehud-og-hjertet-i-halsen-timen på Blårock i Tromsø i fjor høst, da den kledelig beskjedne hedersmannen leverte den beste konserten i 2009 - og med dét bare understreket storhet.



Musikk er som livet. The Aller Værste, De Press, Raga Rockers, Jokke, Motorpsycho, Midnight Choir, Madrugada, Ricochets, St. Thomas, og selvsagt en haug til, har alle satt spor fra perioder i eget liv, og når historien ligger i et stort svar hull, er det platene som setter ting på plass. Grunnmuren er det vel vi snakker om, og der står Stein Torleif Bjella som en nyinnsatt påle. Vi snakker om en stemme som byr på seg selv og løfter norsk musikk til noe større. Og på samme måte som det ypperste av norske kulturuttrykk dette tiåret, det være seg film og Salmer fra Kjøkkenet (Bent Hamer) eller romanen Ut å Stjæle Hester (Per Petterson), representerer Heidersmenn noe enestående unikt og ekte, med alt annet enn det urbane som utgangspunkt, så langt unna den rådende tidsånden og oppkonstruerte virkeligheten det er mulig å komme.

Noe er blitt borte. Bjella var lyden. Takk til 2009 og godt nytt tiår alle sammen!

PS! Anbefaler i samme slengen André Løynings fenomenale portrett av Stein Torleif Bjella, av en klok mann karakterisert som; "Bedre helgelesning får du ikke". Hele herligheten ligger på Løynings flotte saftflaskeblogg. Bruk også tid på Kristopher Schaus fine halvtime.no, der forfatteren og musikeren har bydd Bjella på kaffe og en halvtimes samtale om små og store ting, om lys og mørke, om bygd og by - og selvsagt om musikken til hedersmannen fra Øvre-Ål.

Foto: Danny J. Pellicer og Tonje Li