Shining, Blå 20. januar

Blackjazz ble bekreftet som et landemerke i norsk musikk med en skremmende knall konsert denne lille uskyldige onsdagskvelden.

Foto: Kristin Svanæs

Blå har vært utsolgt før, men det har sjelden vært SÅ utsolgt. Anledningen var selvfølgelig feiringen av Shinings ferske og spektakulære femtealbum, Blackjazz.

Sjef Jørgen Munkeby leder an et Shining som evner det meste for tiden. Enten det er med rastløs saksofon eller en sjelsettende gitar så drar han med seg gjengen sin på noe som mangler sidestykke. Dynamikken i Shining anno 2010 er rett og slett hinsides bra. Det er dødsalvorlig, og det er lekende og det kiler i ørene hele veien. Og hvis man trodde det hørtes brutalt ut på skive, så hadde man ett og annet i vente på Blå. Det føles nesten psykopatisk egentlig, og det er nesten sånn at man bokstavelig talt kan se bakoversveiser over hele lokalet.

Og når man så på ansiktsuttrykkene til publikum på Blå så var det en blanding av alt fra barske metallfjes og tilløp til headbanging til brede småskremte smil. Gjennomgående positive uttrykk, for all del, og fascinerende korrekt for stemninga som lå i lufta både utenfor og inne på Blå. Hvert eneste sekund av fremførelsen av låter fra Blackjazz føles som et vakuum som gjør det meste annet omstendig og statisk. Finn ett annet band som greier å være brutal for brutalitetens skyld, fengende for uimotståelighetens skyld og freidig for fascinasjonens skyld. Fish Eye og HEALTER SKELTER for eksempel, er pur ekstremlykke.

Ja, jeg ble målløs. Jeg måpte. Jeg følte meg som en idiot, og jeg følte meg som verdens lykkeligste. Når det er sagt så har Shining aldri vært særlig passive i sin ekstreme tilnærmingsmåte akkurat, men nå har de tatt såpass grep at de nesten holder folk som gisler på konsert. Og det merkeligste er at når Munkeby spasmer sin vei rundt på scenen med et voldsomt innbitt blikk så får vi en paralyserende dimensjon som ikke finnes på plata.

Vi snakker da om noe av det mest intense i alle fall jeg har vært borti noensinne. Vi snakker garantert et av de mest minneverdige øyeblikkene i norsk musikk i 2010. Garantert. Det er breialt å få meg til å si det før januar har passert, men det bør ikke overraske noen av de som har hørt Blackjazz.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Gin & Tonic Youth - New Times

(Kleidermann Records)

The Gin & Tonic Youth veksler mellom låter og eksperimenter – og lykkes hele veien!

Flere:

Motif - Expansion
North Mississippi Allstars - 51 Phantom