Casiokids, John Dee 22. november

Casiokids leker med så mye entusiasme at man skal være ganske vanskelig for å ikke leke med.

Det har vært et aktivt år for Casiokids. Ikke bare har de turnert Frankrike og England, men de har også rukket å spille 4 konserter under By: Larm, ved siden av festivaler som Roskilde og Øya. Nå er de ute på ny turné, og flere europeiske land står på plakaten.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Disse guttene er alltid klare for en fest, og tar publikum på alvor, ved å tilby like mye energi til hver eneste oppmøtte. Det gjør at man føler seg velkommen, samtidig som man har lyst til å gjengjelde følelsen.

På John Dee var sceneshowet fylt av merkelige masker, og en enorm monitor med videoer, signert de spennende skyggeteatermontørene i Digitalteateret. Ved siden av masse ballonger og 6 hoppende glade gutter (pluss gjesteopptreden fra noen dansende jenter). Plassmessig kunne det ha blitt det totale kaos på en klubbscene som JD, men det ble i stedet en herlig synthfest.

Koppen

Vi rakk ikke oppvarmingen med Captain Kredible, men av monitoren kunne man skimte noen herlige psykedeliske farger, så neste gang gjelder det å komme seg ut i god tid.

Metronomicon-prosjektet Koppen rakk vi derimot, som i følge seg selv og labelets hjemmeside er mannen som gir ordet useriøs et ansikt. Allikevel har medlemmene av Koppen bydt på mang en god fest, bl.a. under Musikkens dag. Men de kler klart best å entre scenen etter at folk allerede har fått i seg en del alkohol. For tekstene her er det glade vannvidd, og mer barne-tv enn popmusikk, for å si det slik.

Dessverre ble det aldri ellevilt denne kvelden. Som alltid var det full iver, merkelig dansing og overdreven saxofonføring fra scenen, men det hjalp liksom aldri helt, når mesteparten av materialet hørtes klin likt ut. Koppen har mange gode låter å bidra med, men de siste gangene har det virket som om gjengen har så mye overskudd at strukturen har falt fullstendig overbord. Noe som ble understreket med en dårlig mottatt julesang på John Dee denne kvelden.

Casiokids

Så var det klart for kveldens hovedattraksjon i form av hipsterne fra Bergen.

Etter en støylignende intro, hvor de fleste av bandets medlemmer vandret rundt med et gigantisk trollhode som maske, ble tonen raskt satt for usedvanlig fengende electronica. Guttene har en iboende teft for å fange opp rytmikk, og plassere de i en rekkefølge som gir magiske resultater. Kombinasjonen av barnetv-sampling og bergensk vokal, er uslåelig. Derfor var det allerede under andre låt ut, Grønt Lys I Alle Ledd, stemning helt opp til taket. Folk hadde tydeligvis møtt opp for å danse, og de fikk i bøtter og spann.

Omtrent midtveis var det duket for en markering av at det var synthmester Mathias Monsens siste kveld med bandet. Og gruppens nye singel Verdens Største Land ble dedisert til han. Etterfulgt av en fortolkning av låten: Av Alt Du Har Sett, Togens Hule, før genistreken Bagamoyo fikk avslutte kvelden.

Innen den tid hadde guttene klart å overbevise meg om at ikke bare har Bergen en gryende electronicascene som er utrolig spennende. Flere av de har også evnen til å overleve hypen gjennom å utbrodere enorm energi fra scenen og på plate.

Det kan godt være at det neste store bandet kommer fra Bergen, og iblant er det nesten pinlig å innse hvor navlebeskuende hovedstaden er. På vestlandet har bl.a. House of Tellé, Sounds Gold og 5071, lenge stått i bresjen for en rekke av spennende prosjekter som Megaphonic Thrift, The New Vine, Fjorden Baby, Syme og Kakkamaddafakka. Og gang etter gang blir de "oversett" av en musikkbransje fylt av vennetjenester, hor og bedrageri.

Sterke uttalelser til side, så har Casiokids sammen skyggeteaterensemblet Digitalteateret forsatt det beste utgangspunktet for å være en gjenganger ikke bare på platemarkedet, men også på norske scener, i lang tid fremover.

Men det er det ingen av oss som tar skade av.

Alle bilder: Chris Erlbeck


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Prince - One Night Alone ... Live!

(NPG Records)

Prince har aldri vært i bedre konsertform enn på One Night Alone-turneen i 2002. Mannens storhet presenteres over hele tre skiver.

Flere:

Deportees - Under the Pavement - The Beach
Ghostface Killah - Fishscale