• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Tortoise, Rockefeller 4. desember

Et godt eksempel på at det ikke går an å bare lene seg på en solid backkatalog, det skal mer til for å skape en solid konsertfølelse.

Øyvind Rones 

Del på Facebook07.12.09

Foto: Christian Roth Christensen

De får det til på plate gang etter gang, og deres aller ferskeste plate, Beacons Of Ancestorship viser at bandet er på sitt kanskje mest kreative punkt i karrieren så langt. Det er en karriere som strekker seg tett opp mot 20 år nå, og de er helt klart rutinerte som få andre. På Rockefeller ble dette så alt for tydelig, både på godt og vondt - for selv om det var en helt kurant konsert så var det noe som ikke var der som det er vanskelig å sette fingeren på i ettertid.

Det kan ha hatt noe med å gjøre at de virket litt brydd hele veien. Greit de skal holde tunga rett i munnen når man spiller i Tortoise, men til å spille så leken musikk så hadde de så alt for mye å gå på. Sjefen selv, John McEntire, virket bare gretten og kunne nesten ikke komme seg kjapt nok av scenen. Det var et par tafatte forsøk på å la oss tro at de synes dette var knall. Dette var supert liksom. De sparte seg heldigvis for kommentarer som at det er stas å være i Norge igjen, for da tror jeg nesten det hadde blitt for innlysende.

Men gjennom hele konserten så lar de oss aldri glemme helt hvorfor vi er der. Slik de på plate også greier å bygge opp eventyrlige saker med nesten banalt simple utgangspunkt, greier de også å overføre det til scenen til tider. I prosessen makter de å levere intrikate ørekilere, og de har blitt et lekent og sofistikert band som ikke tar hensyn til noen andre enn seg selv. Slik har de blitt gode på å utfordre seg selv slik bare de selv kunne gjort, og det har kommet tydelig frem på skivene. Det kom imidlertid ikke veldig tydelig frem denne kvelden.

De fremstår mer og mer som et band som i dag rett og slett er bittelitt oppskrytt i forhold til hva de er i stand til å levere. I alle fall basert på denne konserten. Men misforstå meg rett, jeg elsker skiver som Millions Now Living Will Never Die og TNT svært høyt, og ser så å si ingen svakheter i backkatalogen deres. Men når alt drukner i en eim av selvgodhet så er det litt ødeleggende.

Nå går man jo ikke på konsert med Tortoise for å høre syke freakouts og se elleville sceneshow heller akkurat. Men en time med et flott satt sammen sett, og to ekstranummer på nesten halvtimen til tross, det kom aldri opp på det nivået som jeg håpet på. De har en lang rekke av herlige skiver på samvittigheten, og mye av det hørtes riktig så flott ut også på Rockefeller. Men det var ikke på langt nær nok.