• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

22. desember: Buddha i en liten boks

Glem Ipod Touch. Til jul ønsker du deg Buddha Machine 2, skriver Andreas Ervik.

Andreas Ervik 

Del på Facebook22.12.08

Det velkjente problemet, hva gir man til den som har alt? Svaret er enkelt: Ingenting. Eller snarere, man kan gi dem innsikt i tomheten, en forståelse for det japanerne kaller wabi-sabi. Høres det komplisert ut? Vi lar den tanken dvele i bakhodet, så kommer vi tilbake til den siden. La oss aller først gjøre det reklamen alltid gjør når elektroniske duppedingser skal beskrives, vi sammenligner spesifikasjoner!

Håpløst grå
Ipod Touch har lagringskapasitet på 8, 16 eller 32 gigabyte, altså god plass til musikk, filmer, fotografier og spill. Avspilleren til Apple får det til å krible i fingrene med innovative touchscreen-funksjoner, og i ørene med programmet Genius, som automatisk generer spillelister av musikken din.

Buddha-boksen har ni ulike lydsløyfer, den lengste av dem varer i litt over ett minutt, mens den korteste er på knappe sju sekunder. Den skjemmes av sin stusselige innebygde høyttaler, som kan nå ca. 40 db. Loopene er skiftet ut siden sist utgave av boksen kom i 2005. Det er dessuten gjort en annen minimal, men ganske effektfull oppdatering: Lytteren kan nå selv gjøre klangen lysere eller mørkere. Når maskinen er slått på, spiller den av en av de ni lydskyene, til du skifter loop, slår den av eller batteriene går tom.

Ipod Touch er sexy, 8,5 mm tynn, med finish i polert rustfritt stål. Buddha-boksen virker først og fremst stygg, tykk som en sigaretteske, lagd av billig plast. Min kom attpåtil i det maleren Vassilji Kandinskij omtalte som den fargen med minst bevegelse, kjennetegnet av et fravær av håp: grå.

Positivt bedrøvelig
Nettopp det unnselige med boksen er viktig. Kvaliteten på høyttaleren gjør loopene grumsete, konturene forsvinner når volumet er skrudd helt opp. Klangene er i utgangspunktet positivt pregløse. En av loopene er nesten-harmoniske pianointervaller, ellers er lydenes opprinnelse nærmest umulige å spore. Disse klangene fungerer som mantraer, beregnet for meditasjon, og fraværet av holdepunkter er nettopp det som gjør dem effektive.

Nå er vi tilbake ved wabi-sabien. Dette begrepet er essensielt for forståelsen av tradisjonell japansk estetikk. Duoen som står bak Buddha-boksen, FM3, er kinesiske, men likevel har det zen-buddhistiske tankegodset klare paralleller til det som vel må være ideen til mantramakerne.

Wabi beskriver den imperfekte kvaliteten i et objekt, mens sabi viser til det forgjengelige i det. Disse prinsippene er knyttet til ideen om ensomhet og stillstand, som i motsetning til i det vestlige verdenssynet, ikke er negative karakteristikker. Gjennom wabi-sabi kan den materielle verden transcenderes, for å nå buddhistenes opplyste tilstand av Boddhisattva.

Julegave
Så langt på vei kan ikke FM3s mantraer ta lytterne, men jeg merker at bevegelsene mine blir roligere, sinnet lettere og oppmerksomheten skjerpes når boksen står på. Og enda jeg vet at det er umulig, kan jeg sverge på at loopene endrer seg etter repetisjoner.

Så, ikke vurder å gi bort en Ipod Touch til jul. Mottakeren mangler antakeligvis ikke materielle ting, men større åndelig ro.