Øya 2011: Kanye West

Verdens største plateartist er selvsagt også en av de største live.

Relaterte sider:

Kanye West

Foto: Bjørnar Håland / Øyafoto

Stormannsgalskap har drevet mange liveartister til en parodi på seg selv. De som husker den gangen Jarvis Cocker stormet scenen under en Michael Jackson-konsert på 90-tallet, vet at noen ganger kan et pretensiøst sceneshow virkelig være nok for enkelte. Kanye West er i 2011 blitt ansiktet på en visjonær og egosentrisk artist som gjør sier og spiller akkurat de låtene han vil, når han vil det. Derfor kan han bedrive hemningsløst publikumsfrieri på Øya med låtbidrag fra Queen, Rihanna og Katy Perry. Kanye West er blant de få gjenværende artistene i verden som selger ut de største scenene på et øyeblikk, og faktisk fortjener det.

Kanye Wests første konsert i Norge var derfor etterlengtet, og det er sjelden vi opplever artister i dette formatet som fremdeles har i seg skapertrangen og viljen til å ville fenge et stort publikum, og går aktivt inn for å skape en vellykket folkefest på egne premisser. Riktignok har Kanye West alltid vært en bedre produsent enn rapper, men det er ikke akkurat unormalt at en artist lar lydanlegget gjøre mesteparten av jobben i en liveopptreden, og på Enga-scenen sto West for rappingen alene, dog med god hjelp av ballettkledde dansere, noen kordamer og et vannvittig lydanlegg som pumper ut hans geniale beats.

Liveformatet kler han godt, der han veksler mellom å rappe, synge, danse og småsnakke med publikum. Ikke mange artister i verden evner å få en hel festival til å kollektivt danse i to timer, ikke mange musikere har stort nok repertoar til å spille utelukkende hits hele settet heller. Men så er ikke dette hvilken som helst rapper / produsent heller, det er Kanye West, verdens største artist, produsent og ego, og selv da stormannsgalskapen er i ferd med å tippe over i offentlig skandale, kan man tilgi hjernen bak når man evner å produsere utelukkende kvalitetsmusikk gjennom snart 10 år. Det fikk han ettertrykkelig bevist på en norsk festivalscene denne sommeren, og jeg tror få vil bli klage dersom han dukker opp igjen senere.



comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Espers - Espers II

(Drag City)

Årets vakreste plate? Tatt opp på en bølgende eng ved Stonehenge, innspilt på et grønt løvblad og fremført av seks druider på sopptur.

Flere:

Marissa Nadler - Little Hells
Robyn - Body Talk Pt. 1