Alog - geografisk avstand som musikalsk tenngnist

Intervju med Alog, sommer 1999

Ved siden av en stadig mer statisk hovedstrøm i norsk platebransje, har det vokst frem en underskog av spennende små artister og etiketter som høster både lovord og berømmelse i utlandet for sine avantgarde utgivelser i veldig små opplag. I forkant her står selskap som Krank, Apartment, Smalltown Supersound, Myke Droner, Beatservice, Rune Grammofon og artister som Kjetil Brandsdal, Supersilent, Andreas Brandsdal, Elektro Nova, Aedena Cycle med flere.

Siste skudd på stammen her er Tromsøduoen Alog, bestående av Espen Sommer Eide fra Phonophani og soloartisten Dag Are Haugan, aktuelle med Red Shift Swing (Rune Grammofon, 1999). De har slått seg sammen for å gjøre musikk på siden av rock og andre former de tidligere har jobbet innenfor.

- Vi er to stykker fra Tromsø som har holdt på med musikk i en rekke ulike konstellasjoner, men begynte å jobbe sammen etter at vi samarbeidet på et par spor til Espen Sommer Eides Phonophani-plate utgitt av Geir Jensens Biophon i 1997. Det skyldest flere ulike ting. En ting var det praktiske i at vi fikk et veldig lite øvingslokale, en annen ting var det at vi fant det utilfredstillende og jobbe i band. Jeg savnet ordentlig kontroll og styring over musikken. Når man spiller i et band forsvinner man litt som person i det musikalske uttrykket, og kanskje føler man at sluttresultatet ikke er så mye sitt eget. Samtidig føltes det litt kjedelig å jobbe bare for seg selv etter en stund. Vi savnet noe av den gnisten og ideutvekslingen som vi fikk fra det å spille med andre. Derfor var to personer for oss ett ideelt antall, for da fikk vi egentlig litt av begge deler, mener Haugan.

Den geografiske avstanden ved at Sommer Eide bor i Bergen og Haugan i Malmø er ikke noe hinder for duoens musikalske utvikling.

- Jeg ser det nesten som en fordel at vi ikke ser hverandre så mye. Faktisk er det også slik at vi nå har fått et ekstra medlem siden vi ved disse innspillingene jobber sammen med en som bor i Berlin. Så vi holder til i tre ulike land og henter alle inspirasjon fra våre omgivelser som vi tar med oss inn i "bandet". Når vi først møtes, så samler det seg opp ganske mye energi som gjør at vi kan jobbe ganske intenst og helhjertet, og ettersom begge studerer er vi også mer fleksible. Vi jobber mest i sommer- og juleferier og gjør da ikke så mye annet. Selv om det har tatt oss et år å gjøre denne platen er det egentlig bare en måneds effektiv konsentrert arbeide der mye har blitt laget når vi fikk låne huset til Espens foreldre i fjor sommer og kunne innrede ulike rom med ulike instrumenter, og bare gå rundt og leke oss, påpeker han.

Om Alog bare er to personer betyr ikke det at deres musikk begrenser seg og blir strigent. Snarere er det slik at musikken til de utflyttede tromsøværingene er frittflytende og omfatter en masse ulike musikalske utttrykk.

I bunnen ligger amerikansk storbandsjazz fra 1940 og 1950- tallet. På toppen av denne kaken legges en glasur bestående av elementer fra så vel postrock, dronepop, ambient elektronika, minimalistisk tekno som samtidsmusikk.

- Storbandsjazz har helt klart vært en viktig inspirasjonskilde for oss. Interessen for denne musikken kommer delvis av at Espens far ("Pjokken" Eide, kjent fra blant annet Popol Vuh) har et enormt arkiv av denne typen musikk som vi har samplet mye fra. Så har du selvfølgelig hele post-rock scenen og ambientmusikken som vi begge har hørt mye på hver for oss. Her er det slik at vi begge er glade i artister som Tortoise, Gastr del Sol og Oval. Vi er generelt veldig glade i tyskere og tysk musikk. Ting som Mouse on Mars, Pole og også den minimalistiske teknoen fra Basic Channel. Selv liker jeg også Dead C - som Espen ikke liker i det hele tatt - og Tony Conrad, Inbetween Noise og John Fahey. Disse artistene ligger i bakgrunnen som en slags estetikk, men vi anstrenger oss for å ikke bli kopister, og prøver å rense hodene våre litt før vi går i studio. All den gamle jazzen er også en måte å distansere seg fra våre forbilder og gi musikken vår en egen pregnans, mener Haugan.

Duoen gjør bruk av tradisjonelle instrumenter. Blant annet kan man høre et piano Fender Rhodes, trekkspill, ståbass og en trompet ved siden av natursamplingene, data og keyboardlydene på platen. Det at musikken i utgangspunktet er improvisert frem og fremført akustisk før den manipuleres analogt og digitalt løser opp musikken og gjør den noe mindre kald og digital. Måten guttenes eksperimentlyst og lekenhet får puste liv i den i utgangspunktet følelsesløse maskinparken, gir den sirkulære, minimalistiske musikken dynamikk og særpreg.

Frontmann i det new zealandske støy postrockensemblet Dead C, Bruce Utler berømmelige uttalelse til The Wire om at Norge et det nye Japan (hjemlandet til en rekke fine eksperimenterende og totalt annerledes samtidskomponister og avantgarde rock/ popmusikere av høy klasse) må være myntet på musikk som dette. Alogs musikk er svermerisk og søkende, og beveger seg i et ytre musikalsk rom hinsides annen moderne norsk eller kommersiell utenlandsk musikk. Red Shift Swing er en sirkulær musikalsk reise inn i hittil lite kartlagte terreng.

Med all den pre-millenium spenningen som måtte ligge i luften kan man godt snakke om musikalsk dystopi og undergangsfølelse, slik man også finner det hos band som Godspeed You Black Emperor, Pan American eller Philosopher’s Stone og et mulig lydspor til den kommende apokalypse, selv om bruken av akustiske instrumenter gjør det hele litt mindre mollstemt.

- Jeg var nesten overrasket selv når jeg hørte hvor laidback og mørk platen vår låt. Vårt nyere materiale er ganske annerledes og mer oppstemt. Da jeg spillte dette for en venn som kjenner bandet fra før, rubriserte han det som "Alog in Love". Vi har prøvd å få inn litt champagne i musikken ved å ta inn elementer av 40-50-talls jazz, men ender kanskje likevel opp med å låte ganske dystre. Det er vel vår det melankolske nordiske sinnet som slår igjennom, mener Dag Are Haugan

Musikken til Alog er nesten uangripelig gjennomført, til tross for at det ikke er musikernes musikalitet som er det viktige med Alog. Like intelligent fremført som Haugan gir preg av å være artikulert og bevisst sitt verbale og musikalske språk. Det har blitt sagt om dem at duoen "skraper hull på den matte vindusruten den hjemlige musikkindustrien vanligvis er".

Dette er innadvendt musikk som i hovedsak vil interessere et ungt intellektuelt publikum, men bør egentlig være interessant for alle som er ønsker å lytte ordentlig til musikk. En slags moderne avantgarde musikk, men altså med en blomst i asfalten i form av jazzsamplingene og den løse organiske fremførelsen.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kenneth Ishak And The Freedom Machines - Kenneth Ishak & The Freedom Machines

(Division)

Ein Ishak med eit meir frigjort sonisk sinnelag. Men poptonen er der, flott er den òg.

Flere:

The Loch Ness Mouse - 11-22
The Pains of Being Pure at Heart - Belong