Konsert: Woven Hand

John Dee, Oslo 2/3-2003

David Eugene Edwards har en nærmest uslåelig rekke gode Oslokonserter. Ikke et svakt øyeblikk, ikke en dårlig låt. Denne gangen var han her i forbindelse med turneavslutning for sideprosjektet Woven Hand. John Dee ble etter hvert også ganske fullt, men ikke så pakka som når 16 Horsepower står på scena. Som oppvarming fikk man servert den norske roots-duoen Coydog. De bedrev en slags blues-americana, og vokalisten kunne en gang i blant minne litt om Gary Floyd. De to klarte riktignok ikke å holde på mer enn en del av publikums oppmerksomhet gjennom sitt korte sett.

Det var stor spenning blant de betalende i det en enslig David Eugene Edwards kleiv opp på scenen. Han begynte og avsluttet konserten som eneste utøver. Som forventet oppførte publikum seg eksemplarisk i forhold til å holde kjeft under låtene.

Låtene var i stor grad hentet fra debuten, som kom i fjor. Både Arrowhead, Blue Pail Fever og Good Hand ble fremført i nakkehårreisende versjoner. Noen nyere låter fra Blush Music var også med, deriblant Cripplegate. Til fansens store glede innlemmet de også litt 16 Horsepower-materiale, som en medley-aktig utgave av Wayfaring Stranger og Strawfoot. Mellom låtene var det ferdiginnspilt musikk som på en behagelig måte knyttet de sammen. Dette er jo likevel ikke verdens mest snakkesalige band. Scenen var passende nok smykket meget smakfullt. Kun med teppe bak og stort sett en blå lyskaster på hver av de fire musikerne.

Noe av det mest fantastiske med å oppleve Edwards live er stemmen hans, som aldri svikter. Den går gjennom rommet som et gjenferd eller ånd. Ingen står igjen uberørt. Det viser seg da også i publikums hengivenhet og konsentrasjon. I tillegg må Edwards være verdens fremste sittende frontfigur. Så å si hvert eneste øye er fokusert på hans smått vuggende skikkelse. Han gir alt selv om det kanskje må et trenet øye til for å se det. Flere ender opp med varig respekt og kanskje en tåre i øyekroken etter en slik opplevelse.

Det var ingen tegn til misnøye i salen selv om man selvsagt alltid kunne tenke seg en enda lengre konsert når man hygger seg så mye.



comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fra Lippo Lippi - In Silence And Small Mercies - The Early Years

(Rune Arkiv)

To nedstøvede kulturskatter til glede for musikkhistorisk interesserte, eller nytere av goth og post-punk.

Flere:

The Pains of Being Pure at Heart - Belong
Cato Salsa Experience - The Fruit Is Still Fresh