Intervju: Per Ivar Jensen

Multikunstneren med konsert og visning av samlet filmproduksjon på TIFF. Groove har snakket med Jensen om film, punkrock og ny plate.

Som autoritær leder i The Replaceable Heads, åpnet Per Ivar Jensen den ovale filmfestivaluken i Tromsø med en konsert som fremviste et band, som med glimt i øyet, surrealistiske tekster og hissig punk i blodet, låt tettere enn noensinne. Før jul varmet bandet opp for Raga Rockers på Sentrum Scene, med svært gode tilbakemeldinger som resultat. Konserten på lille Bastard Bar var også ganske så overbevisende fra bandet som trillet ut 25 låter på en liten svett time, der halvparten besto av nytt låtmateriale som i løpet av året vil resultere i ny plate med The Replaceable Heads.

Per Ivar Jensens samlede filmproduksjon er en del av jubileumsprogrammet på Tromsø Internasjonale Filmfestival i år. To dansefilmer, to fiksjoner og en musikkvideo har den Oslo-bosatte Reisaværingen så langt realisert. Fullsatt sal og rungende applaus viste at mange satte pris på gjensynet av Jensens filmer. Tre av hans beste blir for øvrig gitt ut i en fersk kortfilmsamling på DVD fra Originalfilm i Tromsø.

groove huket tak i Per Ivar Jensen etter filmvisningen, og en fornøyd filmskaper skryter av en festival som også tidligere har vist hans filmer, og der han også fikk pris for den ambisiøse (og vellykkede) dansefilmen Skårungen åtte år tilbake.

- Veldig inspirerende å vise filmene i Tromsø. Og så jævlig hyggelig at så mange møtte opp, dette gir lyst til å få realisert nye filmprosjekter. Har skrevet på mye de siste årene, men det er mange som kniver om de samme pengene, så det er ikke enkelt. Og når jeg i tillegg ønsker å lage mørke, møkkete og drøye filmer, har det ikke akkurat blitt enklere. Men jeg gir meg ikke, jeg skal lage langfilm, selv om det kanskje er en idiotisk idé, sier en engasjert Per Ivar Jensen.

Det er mye musikk i filmene, rytme, energi og lekenhet. Kanskje en fordel å være musiker og samtidig regissør?

- Phillip Øgaard, landets kanskje beste filmfotograf, som jeg har vært så heldig å samarbeide med, sa det samme. Og da stemmer det sikkert. Klart jeg tar med meg musikeren når jeg lager film. Rytme og klipp er i høyeste grad også musikalsk, og musikk har jeg hatt i blodet siden ungdomstiden med Diddy Wah Diddy, et orkester som tjue år tilbake satte Nordreisa (oppvekststed) på punk/garagerock-kartet.



The Replaceable Heads debuterte snart tre år tilbake, og nå er tiden inne for nytt album. Per Ivar Jensen forteller at bandet har spilt inn om lag halvparten av skiven, og i februar fortsetter jobben.

- Vi skal i studioet til Harrys Gym i februar og satser på å få unna mye. Det blir plate i 2010, så får vi se om noen vil gi den ut. Musikalsk er vi ikke akkurat indie-hippe eller americana-følsomme. Her i gården følger vi ikke trender og spiller musikk vi selv ville likt å høre på, og det betyr inspirasjon fra Stones, punk og garasje. Så får det heller være at by:Larm og festivalene ikke satser på oss. Vi gir faen, selv om det selvsagt har vært hyggelig å spille på Øya eller Bukta, alle festivaler trenger nemmelig hissig og fartsfull rock'n'roll. Når det gjelder den nye skiva håper vi noen vil gi den ut, hvis ikke gir vi den ut selv. For egen mental helses skyld - og på pur trass!

- Norsk musikk er i vinden, men vi er i feil sjanger. Selv mener jeg det gis ut alt for mye sentimentalt pjatt, men metal-scenen leverer fremdeles tøffe plater – dét skal de ha. Og når det gjelder norsk musikk-kritikk er det forstemmende å se at alle hopper i takt, ingen våger å skille seg ut.

- Men det må sies at jeg ikke følger så mye med, er jo bare en enkel tjuvbone fra Nord-Troms, forteller Per Ivar Jensen, før han etter fem dager i Tromsø haster av sted mot flyplassen og hjem til familien i Oslo.



comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo