Konsert: Roots Manuva

Blå, Oslo 21. januar 2005

Champion Sound

Det var travelt på Blå denne fredagen. Etter at The Streets og Dizzee Rascal har overbevist nordmenn om at hiphop fra Storbritannia kan matche sin amerikanske storebror, gikk billettsalget unna da en av mentorene innen britisk hiphop gjestet hovedstaden. Bak Roots Manuva skjuler Rodney Smith seg – mannen som i løpet av en kort karriere som plateartist har dominert hiphop fra de britiske øyer.

Nå skal albumet Awfully Deep lanseres og det var i den anledning at Roots Manuva gjorde en eksklusiv konsert her på berget. Etter at DJ Sunshine sørget for hyggelig stemning før konserten, kom Smith, DJ MK og vokalist Ricky Rankin på scenen etter at klokken var passert midnatt. Det var trangt om plassen og stemningen var høy da nåla traff vinylen og Smith grep mikrofonen.

Uttrykket er særpreget, men med klare referanser til amerikansk hiphop såvel som jamaicansk dancehall og reggae. Smith leverte rimene med ypperlig timing, men med haltende artikulasjon. At lyden ikke var på sitt beste denne kvelden hjalp ikke de to vokalistene, selv om brorparten av publikummet ikke så ut til å ta seg nær av det. Stemningen var upåklagelig, og selv Smith virket overrasket av den overstrømmende mottakelsen.

Deler av materialet var hentet fra det nye albumet, som først treffer gatene 31. januar, så det var ikke nødvendigvis et gledelig gjenhør som trigget publikum. Snarere var det de fengende hookene og presisjonen bak mikrofonen som fikk publikum til å reagere. Så når tittellåta fra Awfully Deep traff publikummet var det som et gjensyn med en gammel bekjent – hjertelig og velmenende.

Etter en tøff åpningsrekke sank stemningen en smule i midtpartiet som ble introdusert gjennom en slakk versjon av Dreamy Days fra Run Come Save Me (2001). Ricky Rankin forsøkte forgjeves gjennom konserten å bidra på Smiths kvalitetsnivå, men rakk ikke sjefen til anklene engang. Den soulaktige vokalen til Rankin forble en grå kopi av Horace Andy.

Det var EN låt veldig mange hadde kommet for å høre, og som siste ordinære låt dukket endelig Witness (1 Hope) opp fra Roots Manuva store gjennombrudd i 2001. Salen eksploderte i en gedigen bounce, og de kjente rytmene fra låta fremkalte umiddelbar gåsehud hos undertegnede. En fabelaktig avslutning fra en av de store hiphop-stemmene. Vi kan allerede begynne å glede oss til Smith får med seg The Manuvadelics på flyet og serverer et fullt show her til lands.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


John Olav Nilsen og Gjengen - For Sant Til Å Være Godt

(Voices Music & Entertainment (VME))

Ein illusjonslaus men ikkje håplaus drabantbypoet, fengande tonar, og smittande ungdommelig mot.

Flere:

The Elected - Sun Sun Sun
North Mississippi Allstars - 51 Phantom