• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Konsert: Baby Woodrose/Thulsa Doom

Hulen, 29/8-2003

Helge Årsheim 

Del på Facebook01.09.03

Danske Baby Woodrose tok steget fra campingscenen ved fjorårets Roskilde-festival til å åpne festivalens orange hovedscene ved årets arrangement. Ikke snaut for et band som er såpass ukjent for de fleste! Men kanskje er det forståelig at festivalen valgte et band i akkurat denne sjangeren; Garasjerock er jo som kjent i vinden, og det var akkurat det danskene serverte hulepublikummet denne fredagskvelden. Anmelder gikk glipp av de første låtene, men fikk med seg nok til å oppleve et tett og godt samspilt sett, som ble gjennomført uten det altfor store entusiasmen blant publikum. Men klappingen var alt annet enn tvungen, og stemningen var god og stigende, akkurat slik det skal være når et oppvarmingsband spiller.

I pausen før Thulsa Doom entret scenen fylte det seg mer opp foran scenen, og en entusiastisk del av publikum ropte taktfast på kveldens headliner. Thulsa Doom er enda et band fra kretsen rundt Duplex Records, som har gitt oss særpregede band som Black Debbath, Cumshots og Gartnerlosjen, for å nevne noen få. Stoner-rockebandet Thulsa Doom (med navn lånt fra tegneseriesjefen Conans hovedfiende) er imidlertid langt på vei det dyktigste og mest seriøse bandet fra denne gjengen, og har mottatt strålende kritikker i utlandet, spesielt for debutplaten.

Når bandet entret scenen var mottagelsen upåklagelig, og åpningslåten Generation 71, hentet fra nyplata, satt som et skudd. Bandet har siden sist tatt avskjed med vokalist Papa Doom, og mikrofontrakteringen var overlatt til Doom Perignon (Henning Solvang). Dette, kombinert med en litt for høy lyd ødela beklageligvis litt for totalinntrykket; Solvang synger godt, men mangler dessverre litt av særpreget og energien til Papa.

Godt er det da at han har et såpass sprudlende og samspilt band i ryggen, de få drawbackene ble i stor grad oppveid av resten av bandets formidable innsats. Settet rullet videre med en fin potpurri av de beste låtene fra bandets to plater, og gamle slagere som Sins of the Next Man fikk det til å dirre herlig i mellomgulvet. Publikum var med hele veien, og bandet stoppet flere ganger mellom sangene for å tøyse og småprate, før de hevdet at Hulen nå var å regne som hjemmebane, noe publikum satte stor pris på.

Det var i det store og hele en fin kveld på Hulen, som har blitt betraktelig mye lettere å puste i etter sommerens installering av nytt ventilasjonsanlegg. At settet ble avsluttet med to ekstranumre, som kulminerte med det massive stoner-udyret Birthday Pony fra debutalbumet gjorde bare det hele enda litt bedre.