Sleepy Sun, Garage 21. november 2010
Garage er snart historie. Sleepy Sun står igjen som nok et bevis på en rockescene med legendarisk gode konserter.
Del på Facebook24.11.10
Relaterte sider:
Foto: Sara Angelica Spilling
Om få dager stenger Garage Oslo dørene for godt. Men på samme måte som Garage i fjor valgte å feire femårsjubileet med brask og bram, lar de en god håndfull med fantastiske band være med på å gjøre veien mot stengte inngangsdører så minnerik som overhodet mulig.
I august var Sleepy Sun et av de mest spennende bandene på årest Øya-plakat, og søndag kveld stod de igjen på en scene i Oslo. Denne gangen som et av de siste bandene på Garage noensinne. Men selv om det var søndag og energien kanskje ikke var på topp, og selvom stemningen på Garage er litt små-melankolsk fortiden, skulle det ikke mange sekundene til før all sorg og trøtthet var glemt.
Det hele startet med fantastiske Open Eyes fra gruppens andre album, Fever. Selv om Rachel Williams har valgt å forlate bandet siden forrige Norges-besøk, var det ikke nevneverdig merkbart. Bret Constantinos karismatiske ytre og hans enorme innlevelsesevne var mer enn nok til å demme opp for fraværet av Williams.
I et konstant rødt lys hoppet Constantino rundt, spilte luftgitar, gitar og munnspill. I bakgrunnen slo trommene så hardt at hele settet ristet, og ut av gitarer og bass kom det bølger av surf-rock, blues og psykedelia. Massivt, tøft og tett nok til at de fleste fikk blåst bort alt som heter fyllenerver og trøtthet.
Særlig fra låta Wild Machines og ut, demonstrerte Sleepy Sun sitt hegemoni innen neo-psykedelia. Hegemoniet ble i stor grad manifestert av avslutningeslåten Sandstorm Woman. Muligens en av Fevers beste spor, og en låt som er hakket vassere live enn på plate. Inngangen med den statiske bassgangen og munnspillet, som drar inn mot et psykedelisk, velregissert virrvarr, satt den definitive prikken over i-en.
Alt i alt holdt Sleepy Sun en av de beste konsertene på Garage i år. Og når det nå går mot slutten, så kommer dette definitivt til å være et av de øyeblikkene fra Garages seks år lange historie, som brenner seg fast i minnet.
comments powered by Disqus
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Ført av alt, vi er alle enige i at det er tragisk at Garage snart er historie, og at Sleepy Sun var et av de mest spennende banda på Øya i år, men derifra og ut er vi uenige. Jeg må si jeg personlig ble veldig skuffet av Sleepy Suns konsert. En av grunnene er at jeg, i motsetning til anmederen, synes Constantinos er totalt karismaløs og helt mangler troverdighet når han prøver å vise "innlevelsesevne", det viker bare som tomme, tilgjort fakter. Det at Rachel Williams har valgte å slutt i protest mot Constantinos arroganse er tragisk for bandet, ihvertfall live, hun var jo absolutt den som reddet karismae, og mye av lydbildet på Øya. Vi får håpe hun ikke vil bli for savnet musikalsk senere, men hun var sterkt savnet på Garage , hennes stemme var med på å skape en viktig kontrast i musikken som uteble på søndagens konsert.