Sleepy Sun, Garage 21. november 2010

Garage er snart historie. Sleepy Sun står igjen som nok et bevis på en rockescene med legendarisk gode konserter.

Relaterte sider:

Sleepy Sun

Foto: Sara Angelica Spilling

Om få dager stenger Garage Oslo dørene for godt. Men på samme måte som Garage i fjor valgte å feire femårsjubileet med brask og bram, lar de en god håndfull med fantastiske band være med på å gjøre veien mot stengte inngangsdører så minnerik som overhodet mulig.

I august var Sleepy Sun et av de mest spennende bandene på årest Øya-plakat, og søndag kveld stod de igjen på en scene i Oslo. Denne gangen som et av de siste bandene på Garage noensinne. Men selv om det var søndag og energien kanskje ikke var på topp, og selvom stemningen på Garage er litt små-melankolsk fortiden, skulle det ikke mange sekundene til før all sorg og trøtthet var glemt.

Det hele startet med fantastiske Open Eyes fra gruppens andre album, Fever. Selv om Rachel Williams har valgt å forlate bandet siden forrige Norges-besøk, var det ikke nevneverdig merkbart. Bret Constantinos karismatiske ytre og hans enorme innlevelsesevne var mer enn nok til å demme opp for fraværet av Williams.

I et konstant rødt lys hoppet Constantino rundt, spilte luftgitar, gitar og munnspill. I bakgrunnen slo trommene så hardt at hele settet ristet, og ut av gitarer og bass kom det bølger av surf-rock, blues og psykedelia. Massivt, tøft og tett nok til at de fleste fikk blåst bort alt som heter fyllenerver og trøtthet.

Særlig fra låta Wild Machines og ut, demonstrerte Sleepy Sun sitt hegemoni innen neo-psykedelia. Hegemoniet ble i stor grad manifestert av avslutningeslåten Sandstorm Woman. Muligens en av Fevers beste spor, og en låt som er hakket vassere live enn på plate. Inngangen med den statiske bassgangen og munnspillet, som drar inn mot et psykedelisk, velregissert virrvarr, satt den definitive prikken over i-en.

Alt i alt holdt Sleepy Sun en av de beste konsertene på Garage i år. Og når det nå går mot slutten, så kommer dette definitivt til å være et av de øyeblikkene fra Garages seks år lange historie, som brenner seg fast i minnet.



comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Fille-vern - gamle og nye mestere i norsk munnharpetradisjon

(ta:lik)

Bergfolket, myregubbenes og huldras instrument på det som ifølge vår skribent er årets norske plate.

Flere:

Norfolk & Western - Dusk in Cold Parlours
Motörhead - Inferno