Festival: Storås

26-28. juli 2007: Rutinert BigBang, skuffende svenskepunks, greie dinosaurer og et realt sigøynersirkus. groove har vært på Storås.

Selv om groove.nos utsendte er fra Trondheimsområdet, var årets Storåsfestival vedkommendes første. Men etter tre dager ute i trøndersk natur, var det ikke lenger noen tvil - jeg er på plass neste år også!

Storåsfestivalen presenterer seg selv som en motkultur til MTV, og det gjenspeiles i festivalprogrammet. Det er en klar overvekt av alternativ rock, og veldig lite hip hop. Programmet kunne nok i mine øyne vært mer variert sjangermessig sett. Men på en annen side kunne årets program skilte med både kjente nasjonale og halvkjente internasjonale artister som BigBang, Åge og Sambandet, amerikanske Dinosaur Jr. og svenske Millencolin. Men det er mer eller mindre originale band som Gogol Bordello, Balkan Beat Box, Sierra Leone's Refugee All Stars og eX-Girl, som virkelig utgjør forskjellen mellom Storås og andre norske festivaler som Quart og Hove. Og det var også disse bandene som pirret min nysgjerrighet aller mest.

Onsdag formiddag åpnet hovedcampen Ekra, som lå like festivalområdet, og det tok ikke mer enn én dag før den nakne åkeren ble til en landsby av små og store telt. Festivalcampen lå midt i mellom norske skog og fjell, og under en himmel som skifter mellom sol, regn- og oppholdsvær fortere enn du klarer å si trøndersk klima. Med andre ord bodde festivaldeltakerne i svært så nasjonalromantiske omgivelser. Om natten kunne man nesten se tusser og troll løpe mellom grantrærne når man gikk for å late vannet i skogen.

Jenny Hval aka Rockettothesky, fikk æren av å åpne showet på Sagascenen torsdag ettermiddag, og ble etterfulgt av metalcorebandet Temper fra Trondheim på Huldrascenen, som på overraskende vis hadde både unge og gamle fans. Cloroforms crazy sammenblanding av jazz, electronica og pop varmet opp festivaldeltakernes rytmiske sans - før Balkan Beat Box entret scenen med en enda mer vågal blanding bestående av jødisk klezmer, balkan boogie, hip hop og reggae. Showet trakk sannsynligvis flere nysgjerrige sjeler enn fans, men det tok ikke lang tid før det amerikanske bandet spilte opp til skikkelig fest foran scenen. Balkan Beat Box er sammen med Gogol Bordello, de to mest kjente bandene som representerer sigøynerrock-bølgen fra New York. Sistnevnte kommer vi tilbake til.

Samarbeidsbandet Samvirkelaget (Hopalong Knut og Gatas Parlament) fikk prøve seg på festivalområdets hovedscene, Solscenen, som senere også skulle huse samiske Mari Boine, trondhjemmerne Motorpsycho og ikke minst 90-tallspunkrockerne fra Sverige, Millencolin.

Sistnevnte var en skuffelse for den generasjonen som vokste opp med deres enkle, men fengende skatepunk.

Svenskene, som var kveldens headliner, spilte naturligvis mye av deres ferskeste materiale for å lansere det nye albumet som kommer til høsten. Men da kjente godlåter som Mr. Clean og Penguins and Polarbears endelig dukket opp, ble det fart i publikummet igjen. Frontmann og bassist Nikola Sarcevic tok også fram kassegitaren for å spille The Ballade, et nummer som skilte seg ut blant de ørten tregreps punkrocksangene. Det passet perfekt etter en dag med høyt tempo og mye rock n' roll.

Fredagen var Åge og Sambandets dag. Åge Aleksandersen skapte nemlig den lengste køen inn på festivalområdet, og den ellers så livlige hovedcampen ble nærmest lagt øde under konserten. På ekstranummeret Levva Livet var Åge og Sambandet på hjemmebane. Det var nok mange som hadde kommet langveisfra med dagspass for å overvære konserten.

En annet interessant gruppe som spilte på hovedscenen, var Sierra Leone's Refugee All Stars. Eks-flyktningene fra det borgerkrigsherjede Sierre Leone i Vest-Afrika bød opp til dans med afrikanske rytmer og reggae-inspirerte toner. Det var rett og slett umulig å motstå fristelsen til å bevege seg litt på kroppen. En fantastisk avveksling fra all rocken!

Jeg hadde store forventninger til Gogol Bordello etter at jeg så en reportasje på NRKs Lydverket om sigøynerpunken som sakte strømmet ut fra New York, og til resten av verden. Og til min store glede klarte Storås å få booket Gogol Bordello. "Gypsy punk" kaller de stilretningen sin, og undertegnede hadde faktisk aldri hørt bandet på plate før konserten. Det ble et vanvittig spektakulært og energisk show. Samtlige bandmedlemmer må forbrenne store mengder kalorier under hver konsert. Og ikke nok med det. New York-erne med bakgrunn fra blant annet Balkan og Øst-Europa fikk også de tilstedeværende til å hoppe, hoie og danse til felemusikk, to sprettende trommiser og lynraske strumminger med akustisk gitar. Å se Gogol Bordello live var som å være på sirkus, fest og konsert - samtidig! Kort oppsummert: amerikanerne innfridde forventningene.

Indierockerene Dinosaur Jr. klarte tross lydproblemer å gjennomføre en helt grei opptreden. J Mascis sparer i kjent stil aldri på gitarsoloene, og det gjorde mannen heller ikke denne fredagskvelden. Det ble fullt trøkk, selv om showet uteble. Jeg mener show er viktig når man først spiller en konsert, det å bare å se på Rolling Stones eller Green Day. Å se Dinosaur Jr. etter Gogol Bordello var en liten nedtur sånn sett. Men de leverte varene.

Regnet kom som ventet på Storåsfestivalens siste konsertdag, og det var ikke lite som kom heller. Men høljeregnet satte ikke en stopper for folkefavorittene Hans Rotmo & Vømlingan. Noen få brukte den grønne Storås-ponchoen, resten ga blaffen. Slikt blir det god stemning av. Regndråpene falt hardt på de opptråkkede stiene på campen, og det tok ikke mange timer før alt ble til gjørme. "Norges beste liveband", BigBang, fikk heller ingen problemer med uværet. Opp gjennom årene har bandet opparbeidet et så solid låtutvalg, at de uten problemer spilte hit etter hit. Ekstranummeret Girl In Oslo var kveldens siste, men definitivt ikke eneste innertier. Man kan bare si ett ord: rutinert.

Før årets arrangement, det fjerde i sitt slag, lokket og trollbandt festivalsjef Sveinung Sundli det norske pressekorpset med blant annet en oppfordring til ubeskyttet sex. Også under festivalens tre dager kom PR-stuntene i små drypp - både festivalsjefens mor og politikere fikk etter hvert pyntet kroppene sine med de to huldrene. Det lille tettstedet Storås i Meldal kommune i Sør-Trøndelag, har tydeligvis markert seg på Norgeskartet igjen. Festivalpassene og dagspassene ble revet bort, og nye ble til stadig lagt ut for salg. Et gjørmebad-stunt, med tydelig inspirasjon fra Hove-festivalen, ble også forsøkt gjennomført for å tilfredsstille lokalpressen - dessverre uten den helt store suksessen.

Det er mange fordeler med å ha festivaler "på bygda". En lokal landeier hentet like godt skurtreskeren om natta, og slo opp et nytt jorde - bare for å få plass til 3000 nye campinggjester. Dette er noe av det mest sjarmerende ved Storåsfestivalen - ved siden av bakt potet med elghakk og elgburger.

På snaue tre år har Storås etablert seg som en av Midt-Norges største begivenheter. Over hundre personer har fått de to huldrene, som utgjør festivallogoen, tatovert på seg. Og dermed sørget for gratis adgang resten av livet, eller i alle fall så lenge festivalen eksisterer. Men akkurat nå tyder alt på at Storåsfestivalen har kommet for å bli. På søndagen var det dessverre slutt på festen, og det var bare å pakke sakene sine og dra hjem.

Så er det bare ett år til neste gang.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Tom Middleton & Diverse artister - The Sound Of The Cosmos

(Hooj Choons Ltd.)

Hvis du bare skal kjøpe én miksskive i år er Tom Middletons rundreise i house og chillout i løpet tre CDer det rette valget.

Flere:

Richard Swift - Dressed Up for the Letdown
Jack White - Blunderbuss