• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Kongsberg Jazzfestival: Brötzmann/Bennink

Byorkesterets Hus - 080706: De siste gule lydene fra Byorkesterets Hus, i Kongsbergkveldens blåeste kveldstime, stod Peter Brötzmann og Han Bennink for.

Carl Kristian Johansen 

Del på Facebook09.07.06

Etter ti år i Kongsberg Jazzfestivals tjeneste skal Byorkesterets Hus rives. Selv om det ikke akkurat er et verneverdig bygg, har det det bidratt med en næmest perfekt scene for intime improvisasjonskonserter. Og den er blir den vanskelig å erstatte. Det er få steder man som publikummer kan få oppleve en så stor nærhet til artistene på scenen.

Svanesangen til Byorkesterets Hus ble sunget, skreket, rautet, gjøglet og svettet ut av Peter Brötzmann og Han Bennink; to av grunnleggerne og samtidig to av de største personlighetene innen europeisk jazzrelatert improvsasjonsmusikk. Bennink hadde gjort en mesterlig gallerikonsert dagen før, og Brötzmann deltok i Naugårdens avanthage tidligere på lørdag.

Der andre kan hoppe rundt på scenen og bruker mye energi på det, har mange improvisasjonsmusikere en evne til å kanalisere all energi og fokus gjennom sitt instrument. Brötzmann er en av de som ikke beveger seg mye. Han stod for det meste plantet i scenen som en støtte, men den energien som kom ut av hans tenor og altsaks hadde noe ekstremt kraftfult og vitalt over seg. Kanskje det er årene og erfaringen med hornet som gjør at man kan utnytte det til fulle? Eller kanskje det har med Brötzmanns talent å gjøre?

Jeg tror nesten mer på det siste; det få blåsere med en slik autoritet i lyden og en evne til å fortelle historier som Brötzmann. Man kan ane en sammenheng i nesten alt han spiller. På Byorkestrets Hus brynet han seg på Bennink, han spilte med Bennink og han ignorerte Bennink og gikk sin egne veier. Trommeslageren på sin side fikk gå gjennom deler av sitt massive repertoar, og han lettet på stemningen (Brötzmanns framtoning og musikk har et lite alvor over seg) med sine plutselige innfall og absurde vendinger (eller improvisasjon som det heter).

Bennink er selvsagt mye mer enn humor, og han fant andre lydkilder en trommesettet også på denne kosnerten. Han brukte scenegulvet og scenekanten til å generere lyder med stikkene, og nærmest som vanlig benyttet han seg av ukonvensjonelle metoder for å få lyd ut av cymbaler og trommeskinn.

Sammen med Fred Frith, og Globe Unity Orchestra står Brötzmann/Benninks konsert ut blant de mest spennende fra Kongsberg Jazzfestival 2006. Og det er bare Gush fra 2003 som kan måle seg fra tidligere konserter på Byrokesterets Hus. Jeg ofrer gjerne ti sekunder stillhet for det.