Intervju: Jonas Nielsen

Klubbøya-aktuelle Jonas Nielsen venter på at en engel skal ta tak i karrieren hans påtross av at han allerede har fått oppfylt sin største drøm.

Det var under årets sommerfestival på Giske utenfor Ålesund at undertegnede bet seg merke i en ganske så utagerende band-konstellasjon på scenen. Iført helhvite antrekk, rufsete attitude og haugevis med instrumenter grep bandet til frontfigur Jonas Nielsen tak i publikum på en beundringsverdig måte, og slapp ikke taket før opptil flere publikummere stormet scenen.

I sin helhet består bandet Jonas Nielsen av Mattias Tellez (gitar), lillebroren Pablo Tellez (bass), Kristoffer Wie (trommer), Odin Søgnen (trombone), og selvsagt Jonas Nielsen i front på piano. Gruppen spiller orkesteral pop med stor entusiasme og takhøyde, og har et henslengt Bergens-uttrykk som mange vil kjenne igjen fra andre fremadstormende artister som John Olav Nilsen & gjengen og The New Wine.

Venter på en engel

Jonas som noen vil kjenne igjen fra den stadig mer populære Bergensgruppen Kakkmaddafakka har nok å fylle dagene sine med, men virker temmelig avslappet med tanke på videre utvikling av karrieren.

- Akkurat nå er jeg i ventemodus. Jeg venter på at en engel eller flere engler vil å ta tak i meg og vise interesse for å jobbe med meg. Jeg er kanskje litt giddalaus når det kommer til å ta tak i visse ting rundt det å promotere musikken min, så jeg vet egentlig ikke når et album kommer. Det kommer an på om det er noen som har lyst å lage et album med meg.

Og med en så spennende gjeng rundt seg til enhver tid må det jo være ganske inspirerende å arbeide med musikk i Bergen, selv om Jonas mener at den verste perioden med hypeband fra vestlandshovedstaden er lagt bak oss nå.

- I det siste har det vært litt stille syns jeg med Bergensblæsten. The New Wine er jo dritfett og gjør kule ting med The Whitest Boy Alive rundtomkring i Europa på turnè. John Olav Nilsen er jo en av de mest originale "artistene" synes jeg, samt Fjorden Baby. Men det er en ting jeg tror som gjør at alle disse bandene er gode i folk sine øyne, og det er at de er ekte med det de holder på med.

Så ekte er musikken i Nielsens øyne at han synes nesten det er rart om ikke noen av de ender opp med å bli store.

- Man ser med en gang en jente har lyst å bli med deg hjem, hvorfor ikke se med en gang om folk liker musikken eller ikke? Forhåpentligvis kommer det flere band fra Bergen, men hvem som blir stor og ikke stor er vel de som tror på deg, dine kontakter som kjører deg opp med media osv, sin jobb.

Cabaret og business

Under opptredenen på Giske hadde gruppen med seg Erlend Øye på ekstranummeret hvor de fremførte en ekstatisk fortolkning av Paul Simons – Call Me Al, fra det stadig mer refererte albumet Graceland. Og det er ikke så veldig langt unna musikken Jonas og de andre lager, bare sånn ca. en cabaret-oppsetning imellom.

- Det viktigste for meg er å ha det fett med det jeg holder på med. Om det er på jobb på Cafè Opera, henge med kompiser eller spille med hvem som helst. Livet mitt og ting som skjer med meg og andre rundt meg inspirerer, og jeg liker å ha konkrete temaer når jeg skriver sanger. Når det kommer til det musikalske vil jeg si det som inspirerer meg mest er konferansieren i filmen Cabaret, det er den karakteren Mr. Jones er bygget på.

Så en god dose show får enhver som møter opp til konsertene med gruppen, som muligens utvider bruken av termen forestilling til det ytterste. For meg som tilskuer var det også de siste 30 sekundene fra The Beatles' A Day in the Life som slo meg da jeg overvar konserten, men det er ikke Jonas sikker på om han er helt enig i.

- Jeg vet ikke. Vet ingenting, absolutt ingenting, utenom at jeg vet hvordan lyden skal høres ut. Og det jeg hører, det jeg hører jeg.

Har oppfylt drømmen

Mange unge og fremadstormende artister bruker mye av tiden sin på å tenke på hvordan de skal slå igjennom, og de er smertelig klar over at de må selge relativt store biter av seg selv for å få det til. Flaks er det derfor at Jonas Nielsen allerede har oppfylt sin største drøm.

- Min største drøm har jeg egentlig oppnådd, tanken på at jeg vet at jeg skal holde på med musikk hele livet mitt gir meg ro til å ta ting som det kommer. Med en gang jeg tenker på business, management og slikt så mister jeg fokus og klarer ikke å nyte forestillingene jeg prøver å gi til folk når jeg har konsert.

Og konsert skal det bli, sannsynligvis flere steder I landet, og allerede denne uken i hovedstaden, hvor Jonas og gjengen skal opptre på Dattera til Hagen klokken 18.30 under KlubbØya. Men på spørsmål hvilken ammunisjon han lader rifla med for å overbevise publikum i hovedstaden med er artisten fremdeles like tilbakelent.

- Jeg trenger ikke overbevise noen, jeg bruker hele livet mitt til å overbevise meg selv. Denne giggen vi skal spille blir sikkert dritfet, og hvis man liker teater så er vel det mitt største trekkplaster, avslutter Jonas Nielsen.

Jonas Nielsen har foreløpig ikke utgitt noe fysisk materiale, men har en MySpace-side hvor man kan sjekke ut det han har laget. Ellers oppfordres folk til å besøke konsertene for den totale opplevelsen av låtene.


comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe

- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.

Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.

Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Första demon ute
21.05.12 - 19:28

Gitarist søkes!
20.05.12 - 16:47

Backing vokalist sökes
20.05.12 - 14:41

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Jack White - Blunderbuss

(XL)

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere:

Sharon Van Etten - Tramp