Kongsberg Jazzfestival: Ornette Coleman, Kongsberghallen, 30/6-04

Gammel mann med nytt materiale.

Det er med mange forventninger man entrer en konsertsal når Ornette Coleman står på plakaten. Han er betraktet som en av jazzmusikkens og den eksperimentelle musikkens store fornyere for sine utgivelser med de profetiske titlene fra rundt 1960; The Shape of Jazz To Come, Tomorrow Is The Question, Free Jazz, Ornette!, This Is Our Music og Change of The Century.

Foto: Thomas ReisæterFor de som har blitt kjent med Colemans musikk etter å ha vandret rundt i mer moderne utgaver av frijazz og eksperimentell musikk, høres ikke nødvendigvis hans musikk banebrytende ut lenger. Men de tidlige platene har defintivt en spesiell karakter som gjør at han fremdeles er en interessant musiker å oppsøke, selv om mannen er godt over de 70.

Colemans fokus har vært å søke etter alternative og nye strukturer i musikken, basert på individuell improvisering, men rettet mot å finne et helhetlig uttrykk i gruppa. Begrepet harmolodics ligger i bunn her, og med denne forforståelsen gikk man mer eller mindre forberedt til Coleman og hans band.

Angivelig var mye av materialet som ble framført i Kongsberghallen komponert under hans opphold på Kongsberg. I så måte kan konserten kanskje betraktes i ettertid som et bestillingsverk, eller et verk komponert spesielt for festivalen. Det var ihvertfall ikke mulig å identifisere konkrete låter fra de overnevnte platene.

Coleman selv trakterte altsaksofon, trompet og fiolin og var assistert av kontrabassistene Greg Cohen og Anthony Falanga, samt hans egen sønn Denardo på trommer. Det utviklet seg en slags allianse mellom Ornette og Cohen som brukte bue på kontrabassen på den ene siden, og Falanga og Denardo på den andre. En viss dynamikk mellom disse to enhetene drev mange av låtene framover. De mest spennende partiene ble til i samspillet mellom Cohen og Ornettes fiolin, som ved enkelte anledninger traff toner man kan kjenne igjen fra norsk musikk. Bandet vekslet mellom det komponerte materialet og frie improvisasjoner, i tråd med Ornettes filosofi om individuell frihet i forhold komposisjon. Spor av uptempo hard bop dukket opp flere ganger, spesielt i Denardos trommer, og bidro til å sette konserten inn i en jazztradisjon. Ellers forløp konserten seg i et fritt og kreativt landskap, der kvartetten varierte mellom å utforske enkelttoner fra en mer ambient og dronenede kontekst, via improviserte solopartier, til frijazzlignende strekk.

Til tross for mangelen på en form for utadvendt energi, må det sies at dette var en ganske spesiell opplevelse.
Vanskelig å vurdere om det var bra eller ikke, sikkert er det at man må ha levd et langt liv i musikk for å kunne gjøre det Coleman gjorde i Kongsberghallen. Og man kan ihvertfall ikke beskylde mannen for å flørte med publikum.



comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Money Will Ruin Everything 2

(Rune Grammofon)

Rune Grammofon feirer ti år i bransjen – og hvilken feiring!

Flere:

Kendrick Lamar - To Pimp a Butterfly
Sgt. Petter - Monkey Tonk Matters