Intervju: Jaga Jazzist

Jaga Jazzist skjønner fint lite når de øver inn sine nye låter, men det er i alle fall jævlig god stemning.

Foto: Øyvind Rones

Selv om det var strålende sol, grønnere enn grønt gress og litt dødtid før Jaga Jazzists to representanter, Lars Horntvedt og Mathias Eick dukket opp, så var det sannelig ingen lek. Men tross journalist med solstikk og småsliten etter Tortoises fantastiske konsert kvelden før, så ble det en prat.

Så kjære Jaga Jazzist. Hva skjer?

- Tja, hvor inngående skal man være, lurer Horntvedt, forståelig nok etter tidenes vageste innledningsspørsmål.

- Vi har vært på turné siden midten av februar da, litt rundt i Europa med topp stemning og mange utsolgte konserter. Siden det er fem år siden sist så var det veldig opptur at det kom så mange, forteller Horntvedt.

Jagas sjette album, One-Armed Bandit, har altså blitt godt mottatt, inkludert en sekser her hos oss. Men det tok sin tid?

- Vi hadde bestemt oss for å ta en ordentlig pause etter forrige turné, og mange i bandet ville gjøre egne ting, sier Horntvedt. Planen var vel å ta en pause på et år, men så ble det tre før vi begynte å jobbe igjen.

- Det har vært mye aktivitet med gjengen i mellomtiden, og det var moro å se hvor friskt det var å møtes og jobbe sammen igjen, folk var klare for å gi bånn gass med gamlegjengen, forteller Horntvedt.

Maksimalistiske banditter

Og resultatet ble utvilsomt av den høye kvaliteten Jaga Jazzist har skjemt oss bort med tidligere. Hva var planen med albumet fra starten?

- Nja, den kom vel litt etter hvert, begynner Horntvedt. Om vi har fått kritikk for at det har vært for mye før, så skulle vi gjøre det enda drøyere denne gangen, det var planen min i utgangspunktet.

- Maksimalisme, rett og slett, legger Eick til. Det er den mest krevende musikken jeg har spilt med Jaga i alle fall, og det er veldig morsomt. Man må være skjerpet hele veien.

- Vi var i studio i bare 18-19 dager, men vi brukte sykt mye tid på å øve i forkant. I dette tilfellet ville det aldri ha gått om vi hadde stått i studio og skulle lært oss disse tingene.

- Vi lot bare musikken finne seg selv gjennom denne prosessen, sier Horntvedt, som har skrevet all musikken på One-Armed Bandit.

Jaga Jazzist teller i dag ni stykker, og det er ikke bare enkelt å få alt til å klaffe for alle.

- Vi brukte seks-syv måneder på å forme musikken som Lars hadde skrevet, forklarer Eick. Da var det gjennom bandmølla med et nihodet esel med mye idéer.

- Det var også et svært fruktbart samarbeid med produsent Jørgen Træen, som det også har vært tidligere, det er kort vei fra idé til virkelighet med den mannen, sier Horntvedt.

Likevel var det en annen prosess denne gangen. Hva var den største forskjellen?

- Tidligere har vi måtte lært oss låtene på nytt etter at platene har blitt spilt inn. Vi hører på plata og finner ut at ja, ja vel, det er det som skjer ja, ler Eick.

- Men det er sånn dette bandet funker, det er smakssynsing hele tiden.

Egoer er det ikke plass til

Det er en ganske stor gjeng som reiser sammen på turné også, hvordan får man det til å fungere bra?

- No offense til de andre som har vært med i bandet, men det har virkelig aldri fungert bedre enn nå, innrømmer Eick, og Horntvedt nikker og er enig.

- Det er nok en kombinasjon av hvem vi er, og ikke minst alder. Det går veldig smooth nå, til og med Line (Horntvedt), som er en ensom jente i en flokk med gutterøvere. Det går veldig fint, hun virker lykkelig hun også, ler Horntvedt.

- Det har nok mye med den pausen vi tok å gjøre også. Vi er helt avhengige av at alle i bandet er fornøyde med å være med i et sånt kollektiv.

- Det er litt rockeband-feeling over det. Vi har vokst opp sammen, og den jazz-flinkis-greia funker dårlig i Jaga Jazzist. Egoer er det ikke plass til – det er ikke noe stress nå. Det var mer stress for fem-seks år siden.

Det er uansett godt å ha Jaga Jazzist tilbake i storform. One-Armed Bandit er ute nå via Sonet/Universal.


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo