• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Love will tear us apart

30 år siden Ian Curtis' tragiske dødsfall.

Magne Johnsen 

Del på Facebook18.05.10

18. mai 1980 tok Ian Curtis sitt eget liv, og satt med dét sluttstrek for Joy Division, Manchester-bandet som i overgangen mellom punk og postpunk leverer to av rockens store kanoner og klassikere med Unknown Pleasure (79) og Closer (80). Vi markerer det triste trettiårsjubileet med å blant annet trekke frem Grooves Oddmund Berge, som på tampen av 2007 tok for seg de deprimerende sterke platene i en særdeles grundig gjennomgang.

Fra sitt dypdykk i postpunkens fremste band, strødde han fullscore for musikk farget av det industrielle England, kald krig og liten fremtidstro.

Om Unknown Pleasure (7/7) skrev han blant annet:

Ein eller annan stad skin sola, men ikkje på tonane til Joy Division. Dei skjær seg sylskarpt fram gjennom eit overveldande mørkre.

Det er eit skilsettande og manisk groove plata igjennom. Det er ikkje eit smil å få auge på, eller eit håp i sikte. Og verre skulle det bli. Og betre. Utruleg nok.

Og dette sakser vi fra anmeldelsen av Closer (7/7):

For det er heile uttrykket som rammar meg. Ikkje like eggande og manisk groovebasert som på Unknown Pleasures. Men meir variert, og mindre i balanse. Closer jagar, stampar, vaklar og kryp. Den kan vere frontal, frenetisk og kantete, men også monumental og sakral.

Joy Division skrev seg med disse to skivene inn i historien. Bandets singel i forkant av Closer ble utelatt da albumet ble sluppet to måneder etter frontfigur Ian Curtis' død. Love Will Tear Us Apart er en av tidenes vakreste sanger, men ble utelatt fra albumet. Kanskje burde den vært med på Closer, kanskje ikke. Uansett, her følger tre minutter og tjuesyv sekunder med bunnløs tristesse og mørk magi. Depp i vei.



JOY DIVISION PÅ GROOVE.NO