Kongsberg Jazzfestival: John Zorn Acoustic Masada, Kongsberg Kino, 9-7-2005
Zorn presenterte et utvalg nye låter. Uhyre bra sådan.
Del på Facebook10.07.05
Hva har James Brown, Frank Zappa, Miles Davis og John Zorn felles? De er komponister, musikere og dirigenter som har bygget bandene sine på ekstremt gode musikere, og de er i besittelse av et låtskrivertalent som nesten bør sammenlignes med Picasso på hver sine musikalske felt. Alle har også vært ekstremt produktive; og kanskje er Zorn den mest produktive av dem alle.
Ifølge Zorn selv komponerte han 300 låter i løpet av to måneder i fjor høst, og konserten i Kongsberg Kino var første sted han testet ut et lite utvalg av disse. En liten begivenhet bare det. Zorns diskografi er lang og bredden i det han har sluppet på plate er stor. Fred Frith, Bill Frisell og Mike Patton er blant navnene han har sluppet plate med. Denne gangen var det Dave Douglas på trompet som utgjorde hans kompanjong foran bass og trommer, traktert henholdsvis av Greg Cohen og Joey Baron.
Formålet til Zorns Masadaprosjekt er å lage en ny form for jødisk musikk ved å løsrive den fra tradisjon. Zorn har også beholdt sansen for fuglelydene han har laget i mange år, og koblet med et sydende kaos av karakteristiske bylyder skal man ikke se bort fra at også lyden av New York er en viktig faktor for Zorn. Det var ikke bare denne lekende lette, men avanserte, humoren i musikkform som satt som et skudd, Zorns komposisjoner inkluderte også hardtswingende bop, komprimert kaos som er lett å forveklse med fri-improvisasjon og roligere, blå melodipartier. I tillegg kom en hel del finesser for de med skarpe ører for tonenivåer og skalaer.
Cohens bassganger er noe av det mest solide undertegnede noen gang har vært vitne til. Finnes hans likemann blir jeg overrasket; han kunne gjøre hva som helst og det hørtes usannsynlig fett ut hele tiden. Selv da Zorn gav ham kommandoer med fingrene eller hang over ham og gav muntlige beskjeder mens han spilte, hang Cohen med til de grader.
Leter man etter kritiske punkter lenge nok kan man kanskje vurdere hvor dyp og uttrykksfull Zorns musikk er. Det gikk ofte fort i svingene på Kongsberg, og det gav av og til lite rom til å slå seg til ro med en og en låt. Allikvel fantes partiene der man kunne synke inn i Zorns saksofon eller Cohens bass, og kaster man et kjapt blikk på Zorns diskografi finnes flere av disse øyeblikkene. Men, det virker også litt meningsløst å kritisere Zorn for at ikke var i det kontemplative hjørnet akkurat på denne konserten, han var nesten alt annet. Og det var utrolig bra.
comments powered by Disqus
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Som superfan av Frank Zappa og Tom Waits de siste 15 år hadde jeg en oppfatning av at min musikalske næringskjede ikke kunne overgås. Det var helt til for ca. 2 år siden da en god venn spilte et kutt fra John Zorn's Naked City. Det var som om ligningen gikk opp i mitt indre, for aldri før hadde jeg hørt en slik fremføring av lyd. Gikk dermed amokk i universet til dette unikumet av en kunstner, og kjøpte mange album av ulik sjanger. John Zorn skulle vise seg å beherske Jazz, Blues, Metall, Kammermusikk, Film musikk, Opera/Klassisk, Støy/Bråk og nydelig melodiøs musikk ( ofte i samme låt ).
Det var derfor en selfølge å stille på Kongsberg Jazzfestival å få oppleve denne ekstreme kunstner, og for en opplevelse, jeg satt med tårer i øynene og opplevde fire av verdens aller største musikere spille aukustisk live foran mine egne øyne og ører. Stort var det også for en Waits-fanatiker å ta Greg Cohen i handen å takke ham for et strålende show etter konserten.
CD tips:
John Zorn's Naked City
Circle Maker
Filmworks vol. VIII