Øya 2013: Disclosure

- Til tross for manglende live-dynamikk, dette var en av de bedre solnedgangsopplevelsene i sommer, skriver vår anmelder om Disclosure på Øya.

Garage- og houseduoen Disclosure leverte med Settle et av 2013s sterkeste album. Brødrene på bare 19 og 22 år har ikke bare tilført UK Garage-soundet fornyet aktualitet, men også lyktes med å ta steget ut av gutterommet og over i topp 20-listene flere steder i Europa. På fredag gikk de på scenen på Sjøsiden.

Settle er karakteristisk i sitt syntetisk stramme lydbilde. Mixen er luftig, men samtidig komprimert til det ytterste. Sånn må det også være for at dansemusikk skal engasjere og virke suggererende. Heldigvis er lyden, i det første låt F For You tar sats på Sjøsiden, ikke bare god, men perfekt. Små soniske detaljer forlater anlegget med den største letthet, mens bassen er nådeløs hardtslående. Spørsmålet som gjenstår er dermed hvorvidt et påfallende spartansk liveoppsett evner å tilføre opptredenen den nødvendige følelsen av at noe skapes her og nå. Den ene broren har ansvaret for backtrack og et lite sett digitale trommepads, den andre tangenter og live bassgitar. Det er imidlertid også det hele. Om det skyldes mangelen på utstyr og aktører, eller egen kreativitet, er vanskelig å si. Men jeg får umiddelbart følelsen av at noen likesågodt kunne ha trykket play på cd-spilleren. De to brødrene makter ikke å nyansere de opprinnelige lydene og låtstrukturene nok til at det fremstår som en virkelig live fremførelse.

Hitene kommer uansett på rekke og rad: When A Fire Starts To Burn, You And Me og den AlunaGeorge-gjestende White Noise, bare for å nevne noen. De fleste i publikum ser da unektelig også ut til å kose seg. Og jeg koser meg jeg og, det er ikke det. Musikken er jo fantastisk oppløftende - sånn musikk du får lyst til å kjøpe en hel bærepappkoffert full med øl av. Bare til deg selv. Problemet (i mangelen av at bedre, mindre negativt ladet ord - "utfordringen" kanskje?) er selve utførelsen. Dessuten får du en følelse av at omgivelsene, tiden og stedet, ikke helt yter musikken rettferdighet. Det er ikke vanskelig å tenke seg at den samme konserten inne i et mørkt klubblokale 01 på natta, heller enn ute syv på en sommerkveld, ville føltes mer riktig. Leken løsner imidlertid en smule mot slutten - som om graden av improvisasjon har økt omvendt proporsjonalt med solens høyde på himmelen. Det er sårt tiltrengt. Og når det timeslange settet avsluttes med landeplagen Latch er det vanskelig å ikke konkludere med at dette, til tross for manglende live-dynamikk, faktisk har vært en av de bedre solnedgangsopplevelsene i sommer.

(Foto: Tor Orset/Øyafestivalen, presse)


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

...
17.10.17 - 17:35

god jobb, har lurt etter informasjon...
15.10.17 - 22:49

glad for å bli med i...
15.10.17 - 22:48

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo