Konsert: Interpol

So What, 27/3-2003

Det var et utsolgt So What! som tok imot fjorårets kometer Interpol og deres oppvarmingsband British Sea Power denne torsdagskvelden. Britene hadde tatt på seg finstasen og pirret publikum med et langt men underholdende, fiktivt radio-opptak fra et eller annet angrep i en eller annen krig fra gamledager. Siden ankom bandet og fenget med sine friske og teatralske pop. At fremførelsen og materialet var av variabel karakter ble pyntet på ved hjelp av bandets kostymer, med referanser til britisk kolonitid og første verdenskrig. Etter en knapp men glad halvtime var det hele over, og publikum var varme og klare for mørkere Interpol.

Amerikanerne med en av fjorårets beste rockeplater skuffet heller ikke. Av en eller annen grunn hadde jeg forestilt meg litt eldre herremenn med mørke dresser på scenen, men Interpol viste seg å være relativt unge og mer eller mindre friske rockere. Vokalist Paul Banks hadde visstnok pådratt seg en lei forkjølelse, og stilte med skjerf for anledningen. Forkjølelsen gjorde at stemmen hans ikke klarte den mørke og dystre vokalbruken som kjennetegner Interpol på plate, noe som bidro til at de ellers åpenbare Joy Division-referansene ikke var like gjenkjennelige i konsertform.

Interpol tok oss igjennom det meste av materialet fra Turn on the Bright Lights (2002), og kunne i tillegg glede de glade konsertgjengere med (minst) en ny låt. De stakkars mennesker som ikke fikk oppleve Interpol live på So What!, får sitt plaster på såret under årets Quart-festival, der Interpol er booket for å gjenta suksessen.



comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fire! - You Liked Me Five Minutes Ago

(Rune Grammofon)

Debutplate, helt fersk svensk trio, men på ingen måte ubeskrevne førstereisgutter.

Flere:

Tom Waits - Blood Money
Kanye West - My Beautiful Dark Twisted Fantasy