Molde Jazzfestival: Lauryn Hill og Ralph Myerz & The Jack Herren Band

Romsdalsmuseet 21-7-2005

På plakaten denne dagen sto både Lauryn Hill og Ralph Myerz & The Jack Herren Band. Etter en norsk oppmykning entret hippe amerikanere utescena på Romsdalsmuseet. Åtte tusen mennesker var i ekstase.

Oppvarmingsbandet Ralp Myerz ble presentert som ett av de bandene som fungerer bedre live enn på plate. Om det å spille live betyr å få åtte tusen mennesker til å hyle og hoppe, stemmer det. Men om det betyr å gi et publikum en god musikkopplevelse, stemmer det definitivt ikke. Bergensgutta avslørte fra første stund at de var mer opptatte av å få armer strakt mot seg enn å spille god musikk. Å denge løs på trommer over et ferdiginnspilt lydspor er neimen ikke spennende å høre på. Men liv skapte de, det skal de ha. Og det var jo målet.

Lauryn Hill viste derimot en helt annen kvalite. Stemmen hennes var på forhånd annonsert som nedsatt, og en god kopp varm drikke ble hjelpen gjennom konserten. Dette merket man selvfølgelig til etter å ha blitt oppmerksom på det, men hun holdt ut, og ga det publikumshavet fortjente. At hun blir høyt stilt i en soul-, hiphop- og rap-verden kan man lett skjønne.

Bandet bak henne besto av ikke mindre enn to gitarister, to bassister, to pianister, en organist, en trommis, fire perkusjonister, tre kordamer og en med headset bak et bord. Herlig og tight, men det virker veldig fort noe overflødig når seksten musikere skal kompe én stemme. I hvert fall når man bare hører halvparten av dem. Låtmaterialet gikk ut på tidligere utgitt stoff, og selvfølgelig ble hitene Killing Me Softly og Ready Or Not fengende publikumsvinnere.

Kvaliteten oste av Lauryn Hill på Romsdalsmuseet, og man merket godt at dette var en ærlig og talentfull stjerne med dyktige musikere – ikke et idol dyttet ut i spotlighten av en manager.


comments powered by Disqus

 



Henning Eik Tomren
2005-07-24Ralph Myerz -Norges mest forutsigbare liveband.

"Bergensgutta avslørte fra første stund at de var mer opptatte av å få armer strakt mot seg enn å spille god musikk."

-Du aner ikke hvor enig jeg er i dette. Konserten på Romsdalsmuseet torsdag var fjerde gangen jeg har fått se gutta i Ralph Myerz spille, og jeg blir mer og mer oppgitt. Det finnes en grense for hvor mange ganger man kan høre at publikum er det fineste de noensinne har sett før det blir lite troverdig, en grense for hvor mange ganger det er gøy å se Thomas Lønnheim tømme en flaske Imsdal over hodet eller leke fontene med vannet, en grense for hvor gøy det er å løfte hendene over hodet å klappe på hver eneste sang. Dette tror jeg kanskje bandet selv begynner å skjønne nå ettersom de på denne konserten spurte hvor mange som hadde sett de før. Heldigvis kunne de på torsdag puste lettet ut da dette viste seg å være et mindretall og showet kunne fortsette som planlagt og utført de siste to årene.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo