Kongsberg Jazzfestival: Silent Block, Byorkestrets Hus, 1/7-04

Franske elektroniske eksperimenter med selvbygde komponenter.

Introdusert som en musikalsk variant av Fysikk På Roterommet, som gikk på NRK i gamle dager, ble Silent Block noe redusert i forhold til en musikalsk tradisjon for eksperimenterende elektronisk musikk som har blomstret i Frankrike siden andre verdenskrig.

I en tradisjon som strekker seg tilbake til 50-tallet, og framveksten av Musique Concrète gjennom Pierre Henry og Pierre Schaeffer, er Silent Block en naturlig forlengelse av eksperimenteringen med ikke-musikalske instrumenter som lydkilder. Silent Block har kanskje en friere tilnærming til denne leken med lyd siden de baserer seg på friimprovisasjon og ikke tar i bruk pre-produsert materiale, men det er en misforståelse å tro at de har oppstått i et vakuum.

Konsertformen er ganske annerledes enn den man er vant til i ærverdige Byorkesterets Hus. Silent Block hadde rigget seg til på et bord i midten av lokalet og publikum var plassert i en ring rundt. Instrumentene, eller objektene, som ble brukt som lydkilder inkluderte alt fra små roterende vifter, vibrerende basselementer som ble fylt med ringer og kuler, cymbaler, teremin-lignende staver, radiobølger, spiraler, og en mengde selvkonstruerte installasjoner, også med strenger, som ble mikket opp og manipulert i et lydbord. Dette frambragte et ganske unik lydunivers som ble kastet fram og tilbake i høytalerne, og som boblet og sydet i takt med frekvensene i bassmembranet. Bevisst intensivering og avspenning av lydnivået gjorde lydbildet mer likt det man kan kjenne igjen i støymusikken, men det er uendelig mye mer spennende å være vitne til hvordan musikken blir skapt på denne måten, enn å se på en laptop i halvannen time. Sånn sett er denne formidlingsformen et skritt i riktig retning; visuelt sett er den publikumsvennlig og inkluderende, og de fleste objektene som brukes er ting de fleste kan relatere seg til, om i en annen setting.

Dette var en ikke-eksklusiv, avantgardistisk og meget interessant lydopplevelse til siste stund. Det var antagelig en konsert som traff alle som liker fri lek med lyder og en fri tilnærming til det musikalske begrepet. Barna som var tilstede var åpenbart fascinert, og det tyder jo på at dette var i stand til kommunisere.

Et av høydepunktene kom mot slutten da tendenser mot mer konvensjonelle og dansevennlige?! rytmer bidro til å understreke Silent Blocks åpne holdning. Og for sette det i et ytterligere perspektiv ble antydninger av Beatleslåta Drive My Car inkorporert, med en slørete og nonchalant holdning. Stort.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The National - Alligator

(Beggars Banquet)

Nok ein gong stirar National-skalden og hans menn inn i det lumske gapet på det ustabile kjønns- og sjelelivet.

Flere:

The Loch Ness Mouse - 11-22
MoHa! - One-Way Ticket to Candyland