• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Digg Deep

Digg Deep er groove.no sin nye, månedlige spalte hvor vi graver frem gamle klassikere fra dypet. Først ut er Union Carbide Productions hårføner av et debutalbum, In The Air Tonight.

Robin Sande 

Del på Facebook11.05.11

Aldri har Gøteborg vært nærmere Detroit enn i 1987. Dette var nemlig året da Union Carbide Productions debuterte med In The Air Tonight. Gnistrende riff, fri-jazz, støy, saksofon og Ebbot Lundbergs skitne, upolerte vokal gjør at man nesten må kaste kaldt vann i ansiktet for å skjønne at dette var Sverige på 80-tallet.
 
UCP ble dannet i 1986 av nevnte Ebbot, Patrick Caganis, Bjørn Olsson, Per Helm og Henrik Rylander. Ebbot og Caganis hadde allerede i 1981 møttes på en U.K Subs konsert. Deres felles fascinasjon for hardcore gjorde at de startet bandet Sure Tråkings Trio. Skjebnen ville imidlertid at begge skulle få prøvespille for Heartbeat City (oppkalt etter Cars). De to ble aldri en del av bandet. Isteden ble Heartbeat City til UCP.

Bande spilte raskt inn en demo med låtene Financial Declaration, Summer Holiday Camp og So Long, og sendte den til alle de trodde kunne være interessert. Undergrunnsmagasinet Lollipop plukket opp tråden, og la ved en utgave av demoen i sin neste utgave. Det er kanskje unødvendig å føye til at demoen i dag er et samlerobjekt verdt tusenvis av kroner. For UCP var imidlertid reklamen gull verdt. Radium Records likte nemlig hva de hørte, og ville gi ut In The Air Tonight.

Skivens åpningsspor, Ring My Bell, er som å bli truffet av en slegge. Ebbots tunge vokal skjærer over sugende gitarrifr, og som ikke det er nok legges det til forstyrrende fri-jazz og saksofon, ikke ulikt tittellåten fra Fun House av The Stooges. Men UCP blir aldri til karikaturer av Stooges eller MC5. Når Ebbot på andrelåten, Financial Declaration, skriker ”I Want More”, er det så oppriktig og intenst at ordet kopi føles som det skitneste tabu.

Ikke engang på Cartoon Animal, låten hvor bare vokalpartiet er byttet ut fra Sonics Rendezvous Bands City Slang, er plagiat et tema. Årsaken til dette er nok UCPs elegante, men nokså dårlige timing. Midten av 80-tallet var postpunken, Robert Smith og Morriseys storhetstid. I denne bølgen stod politisk korrekte holdninger og vegetarisme sterkt.

UCP var aldri korrekte. Akkurat som The Stooges, som markerte et sterkt brudd med 68`er generasjonens freds- og kjærlighetsproklamasjoner, gjorde UCP ingenting for å tilpasse seg samtidens strømninger. Bandet var uflidde, spilte støyende garage-rock og hadde et budskap fjernt fra The Cure og Band Aid. Ingen klisjeer, bare en konstatering av at de var heldige ungdommer med for mange muligheter. Ei heller dystre, eksistensielle tanker, bare et ønske om å sette ord på pur, ungdommelig energi, galskap og alkoholsug.

Ikke før In The Air Tonight er over, er man klar over hva man har blitt truffet av. Energien, eksperimentering og intensiteten er konstant, og albumet er mildt sagt en tour de force i mental og fysisk aggresjon. Kanskje ikke så rart at UCP aldri helt greide å følge opp debuten. Ytterligere tre album skulle komme, men ingen av dem, tross upåklagelige kvaliteter, greide å gi astmatisk pustebesvær som In The Air Tonight.

I 1993 valgte UCP å gå hver sine veier. Ebbot var lei garage-rock, og dreide mer mot psykedelia, og band som Love, Rolling Stones og The Byrds. Sammen med gitaristene Bjørn Olsson og Ian Persson dannet han dagens flaggskip i svensk rock, The Soundtrack Of Our Lives.

Etterdønningene av UCP fikk vi imidlertid merke utover hele 90-tallet og begynnelsen av 00-tallet. Band som Turboneger, Hellacopters og Glueciefer, som dannet fortroppen i scandi-rock bølgen, er alle disipler av UCPs kompromissløse garagerock.