Onkel Tuka, Credo 25. august

Stødig americana og bluegrass sørget for en kveld fylt med en umiskjennelig eim av andakt.

Relaterte sider:

Onkel Tuka

Foto: Tine Blomsøy

Med det siste av sommervarmen på en kveld midt i uka brygget det på noe i Trondheim sentrum. På den mest gudstrengende plassen, som på folkemunne er «bak EPA», og har vært det siden åttitallet, var det samlet til vekkelsesmøte. Eieren av Credo betalte nemlig tilbake en fem år gammel tjeneste han skyldte vokalisten i Onkel Tuka. Det var slik vi fikk det forklart uti settet av frontmannen selv iallefall. Men denne kvelden var fylt med mer enn gjentjenester - den var fylt med en umiskjennelig eim av andakt.

Lokalet på Credo var godt befolket med triste sjeler denne dagen etter ett uheldig utfall av den lokale lagsporten. En perfekt anledning for det sjelfulle bandet, som innledningsvis måtte lokke frem vokalisten med litt trillende bluegrass. Men da han var på plass ved mikrofonstativet, fikk de som hadde mot til å benke seg på første rad føle vekkelsen skylle over seg. Litt som bandet ble skylt over av Credos bevertning før konserten, og det var lite forenelig med et hint av feedback.

Åpningslåten Halden, Blod Og Penger traff trønderhjertene godt, og skapte umiddelbart en bra dialog mellom band og publikum. Stødig americana og bluegrass ble levert ettertrykkelig, blant annet fra den følelsesladede Åh Død, via landeplagen To Hender, til Tidlig om Morran fra deres ferskeste utgivelse Hvit Honning.

Men alt dette var kun stemningsskapende, og de gikk videre fra låt til låt med litt lett forkynning for et publikum med adskillig stigende humør. Som en stemme fra lokalet uttrykte det, så var det reneste historieleksjonen i perioder. Men alt var relevant, og høyst underholdende, med bunnsolid bluegrass som kunne gå fra litt bredt vaggende til frenetiske banjo- og mandolinpartier.

«Det va de tøffeste æ har sjett!» kom det fra flere hold da bandet hadde forlatt scenen etter to ekstranummer. Og tøft var det så absolutt!


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


A Silver Mt. Zion - Horses in the Sky

(Constellation)

Elsk eller hat: nok et post-apokalyptisk manifest fra kanadisk kollektiv.

Flere:

Ben Weaver - Paper Sky
Mahjongg - Kontpab