Døgnvill 2012: First Aid Kit

First Aid Kit varmet med utsøkte vokalharmonier og årets hittil beste konsert i Tromsø.

Relaterte sider:

First Aid Kit

Foto: Mona Steffensen - flere bilder finner du i galleri som du finner ved å klikke på vilkårlig bilde.

Programmet på årets utgave av Døgnvill i Tromsø, og søsterfestivalen Rått og Råde i Stavanger, er som vanlig uten noen rød tråd. Sprikende er vel rett ord når det gjelder det festivalene tilbyr av musikalsk underholdning. Blant en del underlige bookinger, finner vi også noen geniale, der søstrene Söderberg og First Aid Kit kanskje er det beste eksemplet. De svenske yndlingene har gjennomført et knippe norske festivalkonserter i sommer, til strålende kritikker både på Supersonic i Kristiansand, Øyafestivalen og Pstereo i Trondheim – hvor søstrene opptrådde sist helg.

Konserten i Tromsø fortjener også strålende kritikker. Etter 45 minutter med det aller beste fra Sverige for tiden, er det lett å omfavne et band som fremviser vokale harmonier, headbanging og musikalsk gåsehud i omtrent like store doser. Litt underlig var headlinerne First Aid Kit satt opp på den minste scenen, rett etter at Marit Larsen hadde forsøkt å få liv i et noe glissent Valhall fra hovedscenen. Der den norske sangfuglen kom til kort, klarte de svenske harmonisøstrene å få full oppmerksomhet og etter hvert også å stoppe «syklubbene» som dessverre florerer blant (fest)ivalpublikummet – også i nord.

Med et av årets beste album, The Lion’s Roar, i bagasjen, var den minste scenen akkurat passe stor for det intime uttrykket til First Aid Kit. De utsøkte harmoniene, der de to stemmene flyter inn og ut av det vokale uttrykket på magisk vis, florerte som forventet, med gåsehud som resultat. Fantastisk fint at søstrene, med en trommis som musikalsk støtte, også tilførte musikken en dose skitten energi (og headbanging som ville fått anerkjennende nikk fra metal-leiren), noe som løftet smellvakre partier til en dirrende musiserende enhet, der First Aid Kit viser at de har mer enn harmonisk countrymusikk flytende rundt i blodet.

Mitt første møte med First Aid Kit var på Youngstorget i Oslo på by:Larm i 2008. Da som nå hadde de Fleet Foxes-låten Tiger Mountain Peasant Song på repertoaret. Mye har skjedd på fire år. To album, samarbeid med både Bright Eyes og Jack White, og intens turnévirksomhet over hele verden. First Aid Kit har fått sitt definitive gjennombrudd i år, og treffer på fascinerende vis både pophoder, indiehipstere og folk/country-folket med samme følsomme kraft.

At søstrene har fått musikk inn med morsmelka virker logisk, men tempoet er mildt sagt imponerende. I 2008 var søstrene 15 og 18 år. I 2012 er de 19 og 22 – og har snart hele verden på kne med musikk som på enestående vakkert vis dykker tilbake, samtidig som den med, tja, softis i øret, er lyden av her og nå. Med First Aid Kit har Sverige fått en ny musikalsk eksportvare med lyse framtidsutsikter.

Konserten på Valhall var i alle fall lysende. Klara Söderber ledet an på vokal og gitar, Johanna utfylte med englerøst og imponerende omgang med tangenter, trommer og perkusjon kompletterte trioen. Noe spinkelt vil kanskje noen grinebitere hevde. De tar i så fall feil, trioformatet er i denne setting perfekt. Fra smygende ynde til nærmest mørk raseri, var lyden lengst fremme storartet hele veien, og når First Aid Kit leverte musikalske gullkorn som perler på en snor, skal du jaggu være bra ødelagt for ikke å la deg forføre av det musikalske uttrykket.

Et uttrykk der det mektige tittelsporet The Lion’s Roar, bedårende vakre Emmylou og den mørke Fever Ray-låten When I Grow Up fremsto som noen av mange toppnoteringer på en konsert blottet for dødpunkter. Søstrene synger aldeles praktfullt og er også strålende på gitar og tangenter, samt viser seg fram som ypperlige låtskrivere. Duoen har også x-faktoren som trengs for å gjøre andres låter om til egne. I sum ganske så formidabelt, ikke minst med tanke på hvor unge de er.

First Aid Kit imponerte rett og slett stort i nord. Vi snakker om en riktig innertier av en konsert som Buktafestivalen har all grunn til å misunne Døgnvill for. Konserten på Valhall var rett og slett årets hittil beste i Tromsø, i alle fall for denne penneknekt. Stavangerfolket bør vite sin besøkstid på Rått og Råde i dag. Den svenske harmoniduoen anbefales i alle fall tungt herfra!





comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo