• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Konsert: Danko Jones & Electric Eel Shock

Rockefeller, Oslo 5. november 2003

Jonas Prangerød 

Del på Facebook08.11.03

Danko Jones har flere gode Oslo-konserter bak seg. Aller best var kanskje fjorårets John Dee-show. Denne gangen skulle han og bandet få prøve seg på Rockefellers scene. Jeg var ikke spesielt imponert over oppmøtet da jeg ankom like før oppvarmingsbandet, men heldigvis seig flere folk inn utover kvelden.

Det japanske oppvarmingsbandet Electric Eel Shock fikk for første gang vise seg for et norsk publikum. De ga et meget underholdende show, blant annet bestående av en trommis med hanekam og Red Hot Chili Peppers-sokk på kjønnsorganet. Han presterte i tillegg å spille deler av konserten med to trommestikker i hver hand (pekefingeren i mellom). Bandet oppererte under mottoet "double peace", men jeg undres på om dette kanskje ble endret til "sex, drugs and e-mail" i løpet av konserten. Dette begrepet ble nemlig brukt i guttas voldsomme kampanje for å få folk til å skrive seg opp på mailinglista deres. Ellers var det mye heavy metal-tegn, rock'n'roll og riffing fra scene. Første låta het noe sånt som Suicide Rock'n'Roll og dette var også teksta (gjentatt til det kjedsommelige). Electric Eel Shock hadde store doser japansk sjarm og rockeklisjeer. Til tider kunne det bli mye form og lite innhold, men en og annen alright låt klarte de å presentere.

Danko Jones åpna med låta Dance fra sin siste langspiller, We Sweat Blood. Derfra og ut til tittelsporet fra samme skive pumpa han hensynsløst ut riff etter riff. Han er Mr Rock'n'Roll Entertainment i egen person og trenger verken pyro eller fancy effekter for å holde på folks oppmerksomhet. Låter som The Way to My Heart og nye The Cross satt som skudd i både trommehinna og hjertet.

Oslo fikk også sitt. Danko selv påpekte at forrige Oslo-show (november 2002 på John Dee) var noe av det villeste han hadde opplevd. I tillegg understreket han sin Oslo-kjærlighet i flere andre tilfeller. Desverre var det ikke like sinnsyk stemning under dette besøket, som for et år sida. Det kan ha med å gjøre at Rockefeller var et stykke fra å være fullstappet. Publikum var heller ikke like ekstatiske, selv om det ikke var noe å utsette på de 200 som stod fremst.

Uansett er denne trioen en større underholdningspakke enn brorparten av dagens harde rockeband. Her er det snakk om svette baller og breial kraftrock, kombinert med en selvtillitt som ville fått Jerry Lee Lewis til å skamme seg. Neste gang du ser en Danko Jones-plakat et sted i Oslo burde du legge av litt av lommepengene til billett.