Silver/Kvelertak/Blood Command, Garage, 4. april

Med Silver i spissen ble Garage offer for velvillig rock med et energi- og lydnivå som ikke tok hensyn til hva som var helsemessig forsvarlig.

Alle bilder: Kristian Hidalgo

Silver og Kvelertak avsluttet sin miniturné på Garage i Oslo på lørdag med å invitere til en god cocktail av punk, metal og rock. Og denne kvelden var det i hvert fall ingen som sparte på kruttet, verken publikum, band eller lydmannen som skrudde volumet langt over smertegrensen

Blood Command

Med seg på deler av turneen har Silver og Kvelertak fått bandet Blood Command fra Bergen. Et ambisiøst bandprosjekt som bare så vidt har rukket å fylle året, men som allikevel har klart å gjøre seg forholdsvis bemerket i rockesirkuset. Blant annet ble de tidligere i år kåret til ukas urørt med låten Five Inches Of A Car Accident.

Som vanlig når de holder konserter hadde trekløveret bestående av Silje Tombre (vokal), Sigurd Haakaas (trommer) og Yngve Andersen (gitarer) med seg tre ekstra musikere, og det eneste som vitnet om at disse bergenserne er ferske i gamet var at det var litt glissent på gulvet foran scenen. I løpet av den lille halvtimen de fikk, presterte de å overøse publikum med et gitar- og trommespill som kunne få deg til å tro at de hadde fått NOS-gass injisert i årene.

Før de avsluttet med Party All The Way To The Hospital hadde de rukket å gjennomføre en drivende god cover av PJ Harveys Yuri G, flesket til med sin egen urørt vinner, og fått diverse føtter til frenetisk å trampe takten til Red Ruin.

Kvelertak

Kvelertak var neste ut, et Stavangerband som har fått mye oppmerksomhet rundt omkring i musikkmiljøet for sin necro’n’roll; en fryktinngytende miks av punk og black metal. Og med god grunn, for det de viste lørdag kveld var nesten verdt inngangsbilletten alene.

Scenen på Garage var på grensen til for trang og liten da de seks energiske og hurtigspillende bandmedlemmer skulle utfolde seg. Flere ganger inntok de likegodt gulvet foran scenen til publikums elleville begeistring. Vokalisten herjet rundt med en guttural stemme som gjorde det helt umulig å få med seg hva som ble sunget, samtidig som tre gitarer, en bass og et trommesett sørget for at det var tett mellom lydbølgene ut til publikum.

Kvelertak leverte rett og slett en intens og svett konsert med Blodtørst og Snilepisk som desiderte høydepunkter. Og da gitaristen som så ut som han var dratt ut fra et 80-talls heavyband, dro en gitarsolo over det villeste og tetteste kompet jeg har hørt på lenge, så avsluttet Kvelertak med stil.

Silver

Med et rykende ferskt tredjealbum i bagasjen hoppet Silver opp på scenen for å ta over stafettpinnen etter Kvelertak. Med albumet Wolf Chasing Wolf har Silver tatt steget vekk fra ”glam-rocken” med powerballade-aktige låter som Angels Calling og gått tilbake til utgangspunktet og punken. Ivar Nikolaisens skrikende stemme har igjen kommet til sin rett, og med en ekstra gitarist på scenen, manglet det ikke på lyd for Silver heller.

Dessverre hadde ikke stemmen til Nikolaisen helt tålt disse dagene på veien. For det var en slitt og frynsete vokal som formidlet låter som blant annet The Personal Decay. Det gjorde konsertopplevelsen litt amputert, men rutinerte som de er etter over et tiår i bransjen, så inviterte Nikolaisen likegodt til allsang ved å slenge mikrofonen ut til publikum.

Som de to foregående bandene leverte også Silver et hardt og progressivt sett med tidligere Amulet-medlem Jonas Thire trygt forankret bak trommene, og med Nikolaisen hengende etter taket og ut over publikum store deler av konserten.

Selv med en ekstra gitarist på scenen for anledningen virket det ikke å være nok for Silver. Da ekstranumrene stod for dørene inviterte de likegodt opp to unge gutter fra publikum, hvor førstemann fikk tildelt en mikrofon og andremann en gitar. Og slik avsluttet Silver en kveld i forbrødringens tegn. Men selv lang erfaring og diverse publikumsfrieri holdt ikke til å overgå Kvelertak.

Vestlandet viste at de kan sine saker, og denne lørdagen huset Garage virkelig artister som passet den dunkle kjelleren. For skal det først være lavt under taket passer det med band som inviterer publikum til (bokstavelig talt) å gå i nettopp taket. Publikum og vokalister var høyt og lavt, inventaret på Garage fikk skikkelig hard medfart og de fleste hoder og føtter ristet epileptisk til de suggerende rytmene som ble kastet ut av høytalerne.

At opptredenen til headlineren Silver ikke nådde høyest opp av de tre bidragene blir for flisespikkeri å regne. For totalt sett var dette en meget vellykket, hardtslående og øredøvende kveld.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Do You Know House? - Volume One

(V2)

Dance Tracks, 91 East 3 rd St., 1st Ave., NYC. Tel: + 1 212 260 8729.

Flere:

Madrugada - Madrugada
Kanye West - My Beautiful Dark Twisted Fantasy