Debatt: Motorpsycho

- Det er en gedigen misforståelse å tro at kunstneren skylder publikum noe som helst, sier Rune Kristoffersen i sitt tilsvar til Øyvind Addes kommentar om Motorpsychos kommende utgivelse.

Relaterte sider:

Motorpsycho

Av Rune Kristoffersen, Rune Grammofon
Øyvind Addes bekymringer for både artister, fans og plateselskap er rørende, samtidig som han synes å kunne se inn i fremtiden når det gjelder den aktuelle musikkens skjebne.

Det han glemmer, er at en artist/kunstner må følge sin egen visjon og dyrke sitt kunstneriske uttrykk uten tanke på hva dette kan føre til i den ene eller andre retningen. Det er en gedigen misforståelse å tro at kunstneren skylder publikum noe som helst fordi disse skal ha holdt artisten i live gjennom platesalg og konserter. Den dagen kunstneren gir publikum det de vil ha ene og alene av den grunn, er han død, ihvertfall kunstnerisk sett.

Derfor er spørsmålet om det hadde vært mulig for Motorspycho å drive det så langt som de har uten et betalende publikum fullstendig irrelevant.

Rune Grammofon har aldri vært et elitistisk plateselskap, tvert imot ønsker vi at musikken skal nå ut til flest mulig. Derfor har vi i lengre tid hatt nesten all musikken tilgjengelig gjennom over 200 lovlige digitale utsalg verden over, det samme gjelder Spotify. Men det er også helt nødvendig å ha friheten til å kunne gjøre ting utenom malen og utfordre tankene om hvordan ting må gjøres. Noe annet ville vært drepende kjedelig.

TLRC er et eksperiment og tiden vil vise om det er liv laga. Det finnes mange selskaper og artister verden over som jobber ekslusivt og alternativt med små opplag. Dette er et valg kunstnere og utgivere kan ta, og jeg skjønner ikke helt poenget med en slik massiv og surmaget kritikk.

Om artistene blir (ytterligere) marginalisert gjenstår å se, men jeg tror det motsatte. Både Stian Westerhus, Maja Ratkje og så vidt jeg vet alle i Ultralyd lever av musikken sin på et eller annet vis, plateutgivelser utgjør økonomisk sett ofte en svært liten del av inntektene, men er likevel særdeles viktige for artisten på andre måter.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Lionheart Brothers - Dizzy Kiss

(Racing Junior)

Med smittende popmelodier, storslagen rockfølelse og fremfor alt fem hjerter som banker intenst for musikken, kommer The Lionheart Brothers svevende.

Flere:

Samara Lubelski - The Fleeting Skies
Bon Iver - Bon Iver, Bon Iver