Brandi Carlile, John Dee 29. april

Allsang og brede smil i salen da den amerikanske folk-rockeren Brandi Carlile laget fest for de oppmøtte.

Folk-rockeren Brandi Carlile sang seg for alvor inn i norske hjerter da flere av hennes låter ble brukt på den amerikanske tv-suksessen Grey's Anatomy. Da artisten gjestet Oslo denne onsdagskvelden i slutten av april, ble hun ønsket velkommen av et livlig publikum som bidro til å heve stemningen med både låtforslag, trampeklapp og velvillig allsang.

Selv om hun ganske nylig har markert seg som artist her hjemme, er Brandi Carlile en rutinert musiker, tross sin unge alder. Etter flere år med egne albumutgivelser ble hun fanget opp av Columbia Records, og i 2005 kom hennes første album innspilt med et stort plateselskap i ryggen. Med solid drahjelp fra den nevnte tv-serien, og omfattende turne-virksomhet i samarbeid med etablerte navn som Ray LaMontagne, Tori Amos og Indigo Girls, lot ikke suksessen vente på seg. Og med andrealbumet The Story, som kom ut i 2007, har hun skaffet seg en betydelig fanskare, også i Norge.

En omgjengelig låtskriver

Brandi Carliles opptreden på John Dee markerte den andre konserten for hennes første Norges-besøk. Dagen før gjestet hun nemlig vestlandet i forbindelse med Bergenfest. Fornøyde Oslo-publikummere kunne dermed nye godt av Carliles nyervervede begeistring for norsk natur. Til stor jubel fra de oppmøtte på John Dee proklamerte hun at det største problemet med Norge er hvordan man som besøkende skal unngå å få lyst til å flytte hit. Og publikum lot seg villig sjarmere.

Sammen med sitt 5-manns band bød hun sine tilhengere på et variert låtutvalg. Vi fikk høre låter fra begge de foregående albumene, coverlåter, samt nytt materiale. Pride and joy, en av låtene som tilhører sistnevnte kategori, pekte seg ut som en klar hit etter publikums reaksjon å dømme. Skjønt å kalle låta ny er muligens å overdrive en smule, ettersom hun har testet den ut på sitt konsertpublikum jevnlig de siste to årene. Liten tvil er det uansett om at låta får det til å rykke i foten på noen og enhver, og det ville ikke komme som noen overraskelse om denne slippes som første singel når neste album er på trappene.

Det er utrolig tilfredstillende å se hvordan en artist som Brandi Carlile, som i utgangspunktet presenteres som en soloartist, fungerer så godt som hun gjør i samspill med backingbandet. Særlig påfallende var det nære og langvarige samarbeidet mellom Carlile og tvillingene Tim og Phil Hanseroth, på henholdsvis gitar og bass. Så kunne også Carlile røpe at hele bandet gjerne involveres i låtskriverprosessen.

Selv om bandet sørget for upåklagelig trøkk og intensitet gjennom hele konserten, var det en velkommen avveksling da de lot elektronikk være elektronikk og serverte en helakustisk låt, uten bruk av verken mikrofoner eller forsterkere. Imponerende styrke i stemmen til Carlile, som hørtes godt, selv bakerst i et relativt fullsatt lokale! Forfriskende var det dessuten at hun hadde med seg en celloist i bandet, som gjorde seg bra på både mid-tempolåter og ballader.

Oslo-publikummet var virkelig i godt humør denne onsdagskvelden, og foruten å glede artisten stort ved å le hjertelig av hver minste lille vits, gjorde de sitt beste for å slå Bergen ned i støvlene da Carlile aktiviserte salen med harmonisert allsang. Riktig så fint ble det med 3-stemt koring på låta Turpentine. Høy lighter-faktor med andre ord.

Velkjent avslutning

Høydepunktet for majoriteten av publikum kom utvilsomt da Carlile og band satte i gang med det som nærmest har blitt kjenningslåta for artisten; The Story, fra albumet med samme navn. Låta var rein plankekjøring for Carlile, og hun leverte den akkurat slik vi er vant til å høre den på plate. Et aldri så lite magisk øyeblikk, som bare konstaterte mistanken om at Carlile høres enda råere ut live enn i studio.

Publikum hadde ikke fått nok før to ekstranummer var overstått. Først serverte Carlile og band en fantastisk fortolkning av Johnny Cash-låta Folsom Prison Blues med tonnevis av driv og energi, før Carlile overtok scenen i ensom majestet for avslutningsnummeret: Leonard Cohens velkjente Halleluja. Lite visste Carlile om nordmenns forhold til denne låta som vi alle kjenner så alt for godt takket være en mye omtalt gitarkvartett. Men hun overbeviste stort tross alt, og dro konserten trygt i havn med en virkelig god tolkning av en litt for velkjent låt.

Mens man ruslet ut i vårkvelden var det bare å konstatere at Brandi Carlile har en energi, utstrålig og ikke minst stemme som er få forunt.




comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo