• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

The Sonics, Rockefeller 2. desember

The Sonics er kanskje blitt gamle og grå, men garasjerocken deres fra 60-tallet, den lever fortsatt i beste velgående.

Silje Dahl Osnes 

Del på Facebook05.12.09

Det var i fjor den store gjenoppstandelsen fant sted, og overraskende nok tok de turen til Oslo, og Øyafestivalen. I 2008 var det hele førti år siden gutta sist spilte sammen, men tatt i betraktning at gitaristen og bassisten er brødre, og ikke minst gode venner med resten av bandet – så var det nesten en selvfølge med en reunion. 
Merkelig nok er det lite forandring å spore, annet enn at amerikanerne har fått noen grå hår på hodet. Bandet er fullkomment, og innehar god kontakt med publikum.

Er du på konsert med The Sonics, så legger du fort merke til publikum, og hvordan de opplever konserten. Også på Rockefeller denne onsdagskvelden, var det ungdom med høy rockabilly-faktor å spore. Ungdom som svinger seg til de groovy rytmene, omtrent slik som man ser for seg hvordan en Sonics-konsert fra en svunnen tid ville utartet seg.
Gerry Roslie – bandets keyboardist og sanger, gir grooves utsendte en kort hilsen og et smil, før den gamle rockeren og resten av The Sonics gjør seg klare på scenen.

Med gode klassikere i ermet, får vi servert godlåter fra bandets sagnomsuste debutalbum som henholdsvis denne kvelden består av Have Love Will Travel, Psycho, The Witch og Strychnine. Den råe, lett skrikende Little Richard-stenkende røsten sitter fortsatt godt plantet i stemmebåndet til vokalist Gerry Roslie, mens saksofonen til Rob Lind, er med på å gi låtene dette rampete rock ’n roll-preget det ble snakket så mye om for førti år siden.

I tillegg til låtene det var åpenbart ville slå an hos fansen, slo The Sonics til med et par flunkende nye låter – i relativt lik innpakning som vi er vant til å høre de. Litt skuffende var det dog, at vi ikke fikk høre den umiddelbare klassikeren Walking The Dog, eller sesong-godbiten Don’t Believe in Christmas, men vel vitende om at bandet ikke kaster inn håndkleet med det første, så har vi ingenting å frykte. Disse gutta kommer mest sannsynlig til å rocke videre på gamlehjemmet, og det nye materialet vi har fått en knapp smakebit på, tyder på en attpåklatt av et studioalbum – med store muligheter for flere turneer.

Når alt kommer til alt, er The Sonics noe så uvanlig som en velfungerende gruppe med gamle menn, som etter førti års pause fortsatt leverer sakene, og det med et stort ekko av sekstitallet og en meget tilstedeværende grad av rebelsk rockabilly-føring.