Intervju: The Knife

Oppløsning av kjønnsroller, forheksende mørk mystikk og distansert kjølig elektronika med besnærende vakker vokal er bare noen av ingediensene i den magiske heksegryten til Gøteborg-duoen The Knife.

Relaterte sider:

The Knife

Forheksende elektronisk magi
The Knifes norske gjennombrudd kom endelig torsdag kveld på Øyafestivalens nest største scene Sjøsiden i en sjelden liveopptreden fra de scenesky svenskene.

- Jeg har inget ønske om å bli kjent igjen, og gjør bare musikk for min egen skyld, forklarer programmerer og keyboardist Olof Dreijer i Middelalderparken noen timer før bandet skal på scenen.

Han benekter etthvert ønske om kommunikasjon, og er ikke spesielt opptatt av å bli forstått.

- Jeg er selvfølgelig glad om noen av mine nærmeste venner som jeg respekterer liker det som jeg holder på med, og forstår hva det handler om. Men utover det er jeg ikke særlig interessert i kommunikasjon.

- Med tekstene er det annerledes, innrømmer han.

Performance-aktige projeksjoner som katalysator
Hele årsaken til at de opptrer live ligger i at kunsteneren Andreas Nilsson, som har laget flere av bandets tidligere videoer, hadde en god idé om en performanceaktig livesetting med transparente forheng foran og bak scenen.

- Det har vært veldig inspirerende og lærerikt å jobbe med surroundlyd som vi har benyttet på alle konsertene, og Andreas sin idé gjorde det mulig for oss å overføre det fiktive universet som vår musikk og våre tekster utgjør til en scene mener Dreijer.

Under hele forestillingen er de to personene ikledd masker. I for- og bakgrunn får vi ulike videoillustrasjoner, tegnede streker og projeksjoner. Når bandet benytter kor, kommer et stort ansikt i bakgrunnen og synger. Ellers tas vi med til et tilsvarende okkult, eventyrlikt, dunklet univers som karakteren i The Knifes musikk - med skjeletter og en rekke andre forvridde fremtoninger.

Dunkle drifter
Olofs harde tunge atmosfæriske, men mange ganger catchy synthlyder og Karins skjærende vakre vokal skaper et distansert, noe kjølig, men samtidig besnærende og innbydende stemningsrikt lydrike som drar deg inn i fantasiverdenen som ruller over de gjennomsiktige sceneteppene.

Olofs søster Karin Dreijer er kjent som tidligere frontfigur og vokalist i indierockgruppa Honey is Cool, mens Olaf selv tidligere har drevet med ulike former for dansemusikk.

Bandet som ikke liker og nesten aldri opptrer live (men hadde en 15 minutter lang performance på Ica i London i 2004 før noen få, utvalgte konserter denne sommeren) forhekset de oppmøtte som hadde valgt bort gamlefar Morrissey til fordel for ny innovativ svensk uhyggelig housemusikk.

Rollespill
The Knife går inn i ulike karakterer og roller, gjerne på tross av virkelig reelt kjønn.

- Dette med kjønnsroller er noe vi tenker på nesten daglig, så det er naturlig å ha det med også i musikken og tekstene våre, forklarer Olof.

Han ønsker å utvide kjønnsrollemønstrene og sørge for at man får større spilleromm både som mann og som kvinne.

The Knife lager all musikk sammen. Oftest ved at en av de to søskenene jobber frem i deer på egen hånd som de fullfører sammen.

- Karin skriver alle tekster og jeg gjør beatene, forklarer Olof Dreijer.

Bandets andre fullenger Deep Cuts (2003) ble kåret til den beste utgivelsen dette milleniumet av Skandinavias ledende musikkavis Sonic som også utnevnte låten You Take My Breath Away til årets beste. José Gonzalez fikk en megahit med sin cover av Heartbeats fra samme album, som dere må ha sett i Sony-reklamen med pingpongballene.

Nordmenn vil ellers kjenne vokalist Karin Dreijer som vokalist og medkomponist på Röyksopps singel What Else is There? (2005) fra The Understanding.

The Knife er også en av mange fremadstormende indieartister som har blitt lovprist og frontet av det amerikanske musikknettstedet Pitchfork Media.

Soloarbeid og konserter
Gruppen er aktuell med videoen og singelen We Share Our Mothers Health fra et av årets mest spennende album Silent Shou (bandets tredje).

- I løpet av høsten kommer det ett par nye videoer, også vil bandet gjøre flere liveopptredener-blant annet i USA, lover Olof.

Men så er det tid til å vie oppmerksomheten i andre retninger.

- Vi vil bruke tid til soloprosjekter fremover. Jeg vil gjøre mer dansemusikk og elektronika. Karin tror jeg vil gjøre mer filmmusikk. Det har vi gjort tidligere (bandet ga ut soundtracket til Hannah med H (2003), red. anm.), og det kan jeg også tenke meg kommenterer en vennlig og imøtekommende Dreijer - tross at han ikke er veldig bekvem med hele intervjusituasjonen.


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo