Infernofestivalen, fredag 10. april

Kveld tre av årets Infernofestival forløp akkurat som kvelden før; rolig og fredelig med mye god musikk og stemning.

Alle foto: Karolina E. Piwko. Se flere bilder i galleriet.

Da Vreid gikk på scenen klokka 19.45 ble det tidlig klart at deres innsats var rimelig lik Kampfars dagen før. Med andre ord fullt trøkk og stormende jubel fra publikum. Vreid er som kjent dog noe mer melodiøse enn Kampfar, der de har med fele og spiller på nasjonalpatriotismen.

Finnene i Swallow the Sun leverte dessverre ikke en like interessant opptreden. Det var lite å sette fingeren på spillemessig, og publikum tok godt imot dem, men for denne anmelderen fortoner dette bandet seg som dusinvare, selv om det selvsagt var momenter man kunne glede seg over. Keyboardet var fremtredende i lydbildet, noe som jo er typisk de finske death metal bandene, og det låt i det hele tatt ikke så hardt som mange av de andre bandene som har spilt så langt på festivalen.

Men Swallow the Sun klarte dessverre aldri å få frem noe ordentlig særpreg, og dermed ble dette litt for ordinært.

Trøndersk seier
Like sikkert som at Rosenborg, dessverre for en østlending, har vunnet det meste innen norsk fotball de siste tjue år, er det at Keep of Kalessin alltid leverer varene. For denne anmelderen blir bandets musikk litt for kaotisk. Men, som tidligere Rosenborg-trener Nils Arne Eggen alltid sa; En spade er en spade. Det kan med andre ord ikke stikkes under en stol at Obsidian C og hans menn leverte en forrykende opptreden.

Med de kløktige akkordrekkene og intrikate riffene selv de beste Nintendogitarister ville slitt med å gjengi, stormet Keep of Kalessin gjennom settet sitt og leverte flere høydepunkter fra blant annet de to siste skivene, kritikerroste Armada og Kolossus.

Etter konserten stilte de til signing session, og de sympatiske trønderne tok seg god tid til fansen. For øvrig trengte de nok også å roe seg ned litt etter showet, med tanke på den endeløse headbangingen de utførte på scenen.

Gale svensker
Så var det klart for svenske Vicious Art. De fikk god respons fra publikum, men etter hvert ble det klart at bandet manglet litt kvalitetsmessig. Selvsagt må dette taes med en klype salt, for det er umulig å bedømme et bands låtmateriale utifra en eneste liveopptreden, men det var i hvert fall det inntrykket undertegnede sto igjen med etter at bandet var ferdig. Det, og at vokalisten virket ravende gal. Men på en morsom måte, det skal sies. Kanskje det var en av grunnene til at bandet fikk såpass god respons.

Paradise Lost
Til sist var det klart for veteranene i Paradise Lost. Dette bandet trenger vel ingen nærmere introduksjon, men at dette ikke er tidenes mest ekstreme metal band, skulle vel være klart for de fleste. Litt snodig da at de skulle headline her, men med en så sterk diskografi i bagasjen kunne det selvsagt ikke slå feil for Paradise Lost.

De melodiøse gitarene var faktisk en velsignelse etter så mye ekstrem musikk, og selv om bandets opptreden kanskje ikke var noen voldsom højdare fungerte det bra. Vokalist Nick Holmes plukket for øvrig opp at publikum begynte å bli litt slitne, noe han ga klar beskjed om at det var på tide å gjøre noe med. Som han påpekte; ”I’m not tired, and I’m older than you are!”

Slik endte kveld tre av Inferno 2009, og arrangementet har så langt forløpt knirkefritt. Så er det bare å glede seg til i kveld og band som Troll, Samael og ikke minst selveste Carpathian Forest.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Black Ox Orkestar - Ver Tanzt?

(Constellation)

Klezmer-punk og balkansk delirium-dans i ly av Silver Mt. Zion? Gjør klart for Black Ox Orkestar!

Flere:

Shining - Grindstone
Diverse artister - 20 Years of Dischord