Mew, Sentrum Scene 13. februar

Mew sviktet ikke sine norske fans, det ville de aldri ha våget.



Konserten på Sentrum Scene en måned før årsskiftet, gav både Mew og fansen mersmak. Billettene gikk som varmt hvetebrød, og til mange potensielle tilskueres store skuffelse, ble det ikke nok billetter til alle.

Våre danske venner er nemlig blitt svært så ettertraktet her i Norge – spesielt etter utgivelsen med det lange navnet som fant sted i august. 
Men vennskapet norske fans har til Mew, går begge veier. Bare noen dager etter konserten i november, ga danskene de som ikke fikk tak i billett, en ny sjanse. 
Sjansen var enda en konsert på Sentrum Scene, til stor glede for de over atten – også de under atten på Galleriet.

Dette er nok en ny start for Mew. Med sin såkalte Slick Monsters Tour, besøkte de Trondheim dagen før, og tok fatt på Oslo allerede neste dag. 
Den nye turneen innebærer ikke bare nye steder å spille på, men også en desidert forandret låtliste – noe som ble gjort klart allerede etter første låt.
Mew entret omsider scenen, og kastet glans over Sentrum Scene med sitt flotte lysshow og med den svært så sjeldne åpningslåta Snow Brigade. Videre skiftet de rett over til en serie låter fra det nyeste albumet, og det er ingen overraskelse at de velger å spille flest låter herfra.

Midt i konserten tar vokalist Jonas Bjerre ordet, og velger å takke fansen fordi de ville komme. Etter en forrykende versjon av Sometimes Life isn’t Easy, serverer de publikum en svært så positiv overraskelse. Nok en godlåt fra No More Stories..-skiva fant plassen i repertoaret denne kvelden, og den største overraskelsen lå i at de aldri har spilt den live før – men til tross for dette viser de stor selvtillit.

Tricks of The Trade var utvilsomt kveldens høydare, og etter nok en bra gjennomført låt fra den nye skiva, forlot de scenen. Etter trampeklapp og massiv applaus kom de omsider tilbake for å gi oss ekstranummer – trommis Silas først på pletten foran trommesettet med den lett gjenkjennelige introen til Special, tett etterfulgt av publikumsfavoritten The Zookeeper’s Boy.
Med en kveld full av overraskelser, er det heller ingen bombe at den umiskjennelige og trofaste avslutningslåten Comforting Sounds måtte vike plass. Denne gangen til fordel for nok en låt fra 2005-albumet And The Glass Handed Kites. En tårevåt, følsom og eksplosiv framføring av Louise

Louisa var det siste vi hørte fra de danske gutta, før de sa takk for seg og forlot scenen. 
Det var mange som ergret seg over at de ikke spilte Comforting Sounds, men etter en allikevel så perfekt konsert ble nok de aller fleste godt fornøyd.
Det blir tross alt flere sjanser; Mew er tilbake i Norge til sommeren, hvor de spiller på henholdsvis Bukta og Slottsfjell. Mew svikter tross alt ikke sine norske fans, det ville de aldri våget.





comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Flunk - For Sleepyheads Only

(Beatservice)

Det finnes bare to typer musikk; god og dårlig. Røveren Ulf har endelig greid å lage den gode typen med langspilleren For Sleepyheads Only.

Flere:

The Shins - Wincing The Night Away
Nuspirit Helsinki - Nuspirit Helsinki