Intervju: Oslo Ess

Oslo Ess er aktuelle med debutalbumet Uleste Bøker og Utgåtte Sko. Her forteller de om sammenligningen med Jokke Og Raga Rockers.

Relaterte sider:

Oslo Ess

Foto: Ole-Tommy Pedersen

Debutantene Oslo Ess har akkurat avholdt minikonsert på Platekompaniet på Byporten. Ingenting er derfor mer naturlig enn å ta med oslobandet til en av Jernbanetorgets mange brune vannhull. I det vi entrer puben, som er en blanding av sportsbar og ventestasjon for tørste, togreisende svensker, får vi se Håvard Bøkko skøyte seg inn til VM-gull på 1500 meter. Bassist Knut-Oscar Nymo peker opp på skjermen, og tar meg fullstendig på sengen.

- Jeg gikk på skøyter med Bøkko før.

Jeg ser litt undrende på den tatoverte rockeren, og vet ikke helt om han driver ap med meg.

- Det klinger kanskje ikke så godt sammen, men ja, jeg gikk aktivt på skøyter lenge. All treningen ga meg energi til å drive med mye, inkludert musikk.

Så er det altså mulig å kombinere rockens hedonisme med elegante skjær og pressede rundetider. Men intervjuet skal ikke handle om fysisk fostring. Det er dagen før Oslo Ess slipper Uleste Bøker Og Utgåtte Sko, et album det allerede har blitt skapt store forventninger til.

- Skiven er en klassisk rockeskive med inspirasjon fra band som Bad Religion, Rancid og Social Distortion, begynner vokalist Åsmund Lande.

Med låter som Gi Meg Noe Dritt er det ingen hemmelighet at lydbildet er preget av solskinnspunk fra den amerikanske vestkysten. I tekstene kan det imidlertid anes inspirasjoner fra mer nedtonede, enkle artister.

- Det er mye Bruce Springsteen og Steve Earle i tekstene. Vi ønsker ikke overdrive, og forsøker å bygge låtene rundt hverdagsrealisme og historier folk kan tro på. Spesielt Springsteen handler mye om følelser og romantikk, selv om også han noen ganger kan ta veldig av med lysten til å beskrive de helt store tingene, fortsetter Åsmund.

- Vi er ikke Mötley Crüe, liksom, skyter Knut-Oscar inn.

- Vi synger ikke om damer med svære silikonpupper.

Døden på Oslo Ess

Flere av låtene til Oslo Ess har temaer som sirkulerer rundt byen og det urbane, til tross for at ingen av dem har vokst opp i byen.

- Det er riktig at det er mye urbant i tekstene, nikker de samstemt.

- Men du finner også mye om kjærlighet, damer og kompiser. Låtene handler stort sett om livene våres, og siden vi bor i Oslo så er det bare naturlig at vi skriver om byen, sier Knut-Oscar, mens Åsmund ivrig lener seg fremover og begynner å snakke om jernbanen.

- Vi liker å ha elementer i tekstene som refererer til jernbanestasjonen. Det er en så sentral og viktig del i alle byer. Alle som er innom her er liksom på vei en plass, sier han, og ser mot avgangshallen på Jernbanetorget.

Men dere er klar over at noen vil lage morsomme ordspill som «Døden på Oslo Ess»?

- Det er gøy at du nevner det. Senest i går var det en kompis av oss som mente han skulle stille opp på konserten i dag med kappe og ljå. Når vi spurte hvorfor, så refererte han til «Døden på Oslo S», forteller Knut-Oscar, og ler sammen med resten av bandet.

De fire store

Oslo Ess synger på norsk, de har en realistisk tilnærming til tekstene og låtene kretser rundt Oslo. Da er det kanskje ikke så rart at Oslo Ess allerede har blitt sammenlignet med Jokke og Raga Rockers, og fått påklistret merkelappen «gatepoesi». Oslopoetens dystopiske livssyn deler de imidlertid ikke.

- Når jeg har det kjipt så skriver jeg om gode ting, uten å være sarkastisk, slik Jokke kunne være, forklarer Åsmund.

- Det er litt som med Springsteen som glorifiserer de gode periodene.

- Når vi er blakk så gleder vi oss til lønn, og dette synger vi også om. Vi er ærlige og positive, og hyller livet, fortsetter Knut-Oscar, med en liten referanse til teksten på Gi Meg Noe Dritt.

Men hvorfor kommer hentydningene til Jokke og Raga Rockers så raskt? Dere har enda ikke gitt ut album og bare spilt en håndfull konserter, men likevel fått mye oppmerksomhet.

- Kanskje fordi det er en mangel på referanser? Det har liksom vært dødt ganske lenge på det området vi driver. Når vi i tillegg synger på norsk blir det rett og slett en naturlig referanser, sier Åsmund.

På norsk

Ville dere fått like mye oppmerksomhet hvis dere ikke sang på norsk?

- Nei, ikke snakk om, kommer det kontant fra hele bandet.

Årsaken til at Oslo Ess har valgt norsk er enkel. Knut-Oscar forklarer at morsmålet rett og slett byr på større muligheter.

- Det er større fallhøyde og mer utfordrende når man synger på norsk. Skriver man dårlig, så faller man totalt gjennom. Det blir bare jævlig kleint. Men når vi skriver på norsk får vi leke oss enormt mye med språket. Vi kan si ting på flere måter og ta i bruk et mye større ordforråd.

- Engelsk er liksom ikke like direkte, og lytteren får det ikke inn på samme måte. Språket blir mer et instrument i seg selv, som legger opp til mye nynning, avslutter Knut-Oscar.

Oslo Ess legger nå ut på norgesturné sammen med Honningbarna. 26. mars besøker de John Dee.


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo