Konsert: Midnight Choir

Midnight Choir gjestet Rjukan 4.juledag, 2002

Relaterte sider:

Kardemommestipendet 2008

Rjukan Rockforum arrangerte romjulsrock lørdag 28.desember, og ingen ringere enn Midnight Choir hadde tatt turen gjennom skog og land i tett snøvær for å spille for et feststemt publikum.

Fem minutter over programmert tid entret en smilende og opplagt Paal Flaata scenen på Rjukanhuset sammen med to av Norges beste musikere og låtskrivere, Atle Bystrøm (alias Al DeLoner) og Ron Olsen. Atmosfæren var satt til at dette skulle bli en stemningsfullendt kveld. Dunkelt blått lys og en scene dekket med lyskandelabere, flygel, ståbass, 5 kassegitarer klare på geledd og munnspill. Foran scenen var det lagt opp til en 50 talls sitteplasser og Rjukanhuset var nesten fullt opp av et spent publikum. Nesten 300 i alt.

I 1 1/2 time fikk vi servert et sett med utvalgte låter fra deres fire album som Unsung Heroine, Amsterdam Stranded, Olsen’s Lot og Midnight Choir, og dette skulle gi nok rom for de fleste til å høre "nye" og gamle låter fra Skiensbandet. Høylytt og gjenkjennende applaus kom først på fjerde låt til tonene av Violence of the World. Deretter fulgte Mercy of Maria og Amsterdam Stranded tett på, men det ble litt for høylytt og Midnight Choir stoppet spillingen for å roe stemningen noe ned igjen. Det tok litt tid før publikum skjønte at hysjingen ikke var en del av låten, men det så ikke ut til Paal Flaata lot seg berøre av det. Han var tydeligvis klar over at han kom til en by med et feststemt rockepublikum som svarte et rungende "Ja!" tilbake på spørsmål om alt var vel med oss.

Andre høydare var den litt tyngre drømmesangen Jeff Bridges som fikk et mer rocka og swingende uttrykk enn den er å høre på Olsen's Lot. Long Hard Ride og Sister of Mercy fikk stående applaus av det sittende publikum. Paal Flaata avsluttet med å si at de nå skulle spille en meget stille sang for oss. Den er ikke bare stille, men også en svært vakker The Ballad of Emma DeLoner. En låt som gir gåsehud og en indre, trist ro for de som hørte etter. De resterende var kanskje litt mer opptatt av å fortelle om hva de fikk i julepresanger dette året, eller kanskje det var episoder fra Rune Rudbergs konsert 2.juledag som fikk latter og skvalder i swing, eller kanskje det rett og slett var konsumeringen av godt og lystig drikke. Jeg vet ikke, men det er ihvertfall sikkert at akkurat den låten ikke fikk den oppmerksomheten den fortjente.

Ekstranummere er alltid fine nummere, og som alle forventer og ikke minst er klare for å ta en del av. Noe overraskende eller kanskje ikke, så ble antagelig kveldens største MC-fan, Rjukanelvis Bjørn Erik Gyberg, kalt opp på scenen av Paal Flaata for å delta på avslutningsnummeret, Mickey Newburys An American Trilogy. Det var det som skulle til for å vekke alles oppmerksomhet. Bjørn Erik Gyberg uttalte etter konserten at han følte seg noe tatt på senga, men duetten gikk fint den, så lenge Paal Flaata kjente verselinjene så var det ikke noe problem å henge med på refrenget. Selveste Kongen selv glemte teksten i blant den gang han levde, og da var det ikke mer unaturlig enn at de fortsatte med Elvis' All Shook Up.

Det ble litt for stemningsfullt med akustisk på Rjukan en kveld hvor flere antagelig bare ventet på at noe mer skulle skje. En elgitar kanskje, litt trommer ville kanskje passet de fleste i salen bedre, men vi skal ikke se bort i fra at når man får servert noe man minst venter så kan det også bli uforglemmelig.



comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Stereolab - Sound-Dust

(Elektra)

Sjarmerende og vakre melodier, fullkommen produksjon. Perfekt pop!

Flere:

North Mississippi Allstars - 51 Phantom
Koop - Waltz for Koop