Konsert: Two Gallants/Blitzen Trapper

Garage Oslo, 20. november. I Oslo by kan du bli servert de hardeste eller mykeste pakker på den gråeste vinterdag for skarve hundrelappen. Det lønner seg å holde et åpent øye!

Musikkhovedstaden

Oslo er Norges beste konsertby. Omfanget av antall konserter som holdes daglig i hovedstaden er i ferd med å nå et nivå hvor man stadig står klemt mellom flere gode valgmuligheter og noen må som kjent bøte. Godt er det derfor at band finner hverandre og velger å turnere sammen, slik at man som konsertgjenger kan slå to fluer i en smekk. Sjelden er det allikevel at man blir vitne til en slik gavepakke som oppmøtte ble servert på Garage tirsdag 20. november.

70-tallskameratene

Det Portland-baserte bandet Blitzen Trapper har hatt et godt år musikalsk, og har velfortjent blitt hauset opp som et nytt stort og spennende navn, et band musikkjournalister verden over strides om å vedkjenne seg som sine favoritter.

Det er lett å forstå hvorfor gruppen har valgt å turnere med Two Gallants; sammen bevarer de bruddstykker av amerikansk nasjonalarv med eleganse og presisjon. Mens Two Gallants er mer relatert til folk og punk, er Blitzen Trapper 70-talls nostalgikere med stor forkjærlighet for country, garagerock og psykedelia. Sentralt i komposisjonene står den evige jakten på å bryte opp den tradisjonelle melodien, og erstatte den med merkelige elementer. Dette gjennomsyrer Blitzen Trappers bruk av instrumentering, og vokal, og innledningsvis ble det ganske forvirrende med så mye lyd på en gang inne på "lille" Garage.

Men etter hvert løsnet det; et sted innimellom alle gitarer og vokaleksperimenter så fantes det rom for mer strukturorienterte melodier. Hvor den spinkle Eric Earley og den kraftige Erik Menteer vekselvis legger lavmælt vokal på publikumsvinnende melodier som Summer Town. Pavement og Beck referansene synes velfortjent og Blitzen Trapper kunne gå av scenen til trampeklapp fra et engasjert Garagepubikum.

To galante herrer

Blitzen Trapper var allikevel bare starten på det hele, utrolig nok. Og mens Adam Stephens og Tyson Vogel startet å rigge opp utstyret, sto blodfansen klare foran scenen, og med godt grunnlag, for plutselig var de i gang.

Legenden sier at disse gutta har spilt sammen siden 12 årsalderen. Og det Saddle Creek-husede tospannet var ikke treige med å vise sitt publikum hvorfor deres liverenommé er såpass godt omtalt. Låtlisten var spredt fordelt utover deres hittil utgitte diskografi, med hovedvekten på Two Gallants og fjorårets triumf What the Toll Tells.

Adam Stephens' vokal og Tyson Vogels skarpe trommer, fylte lokalet med enorm vellyd, og selv med svært beskjedent publikumsfrieri fra scenen, klarte de å fange oss, og ta oss med på en reise tilbake i tid. Tekstuniverset til Two Gallants ligger ofte i et fremmed kontinent med ville vesten tilstander, hvor Stephens skjelvende vokal leter etter restene av sine kjærlighetsforhold, personifiserer seg som iskald seriemorder eller er overflatisk slavedriver. Alt dette og mer til ble fortalt, kompet av fingerplukkende gitarspill, munnspill, tunge stødige trommer og enda flere gitarer.

Two Gallants' sans for å bygge fengende melodier trollbandt de oppmøtte, og under låter som Despite What You´ve Been Told, Seems Like Home to Me og Long Summer Day var det mange lange og respektfulle blikk vendt mot scenen. "Hitlåten" Steady Rollin' ble spilt i ny drakt, mye raskere, men fremdeles lett gjenkjennelig og elskverdig.

Intet ekstra nummer fra noen av disse bandene denne tirsdagskvelden. Men da Two Gallants sendte oss ut i vinternatten med en ekstatisk versjon av Las Cruces Jail fikk det meg til å igjen tenke på hvor heldig jeg er som bor i Oslo. For den knappe sum av 100 kroner kunne du denne kvelden oppleve to av Amerikansk undergrunnsmusikks mest talentfulle og engasjerende artister. Det vil neppe ligge på dette prisnivået ved neste møte med bandene, men det er derfor det er så gjeldende å henge med. Bookingen til Oslos konsertscener fortsetter med stor entusiasme også inn i 2008. Inntil da har de fremmøtte bevitnet noe som kan konkurrere som en av årets beste lineups, kanskje ved siden av tospannet Arcade Fire og Yeasayer?


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Belle & Sebastian - Dear Catastrophy Waitress

(Rough Trade)

Hva som skjedde da de skotske indiepoperne møtte mannen som har Frankie Goes To Hollywood, ABC og Tatu på samvittigheten.

Flere:

Nuspirit Helsinki - Nuspirit Helsinki
Saint Etienne - Smash The System - Singles And More