Intervju: Blitzen Trapper

Etter mange måneder på veien og med noen få til foran seg møtte groove en tydelig sliten Eric Earley fra Blitzen Trapper.

Relaterte sider:

Blitzen Trapper

Hvordan man skal uttrykke takknemlighet er ikke alltid like lett å skjønne seg på, kanskje spesielt ikke når man er slitne etter en tilsynelatende endeløs turné. En turné som nå har tatt Blitzen Trapper til Norge for andre gang på under ett år. Men så er det jammen fortjent. Med Andrew Bird i full gang med lydsjekk og som flott bakgrunnsmusikk setter jeg meg ned i loungen med vokalist/gitarist Eric Earley. Portland, Oregon-bandet har fått et aldri så lite gjennombrudd med lekkerbiskenen Furr fra i fjor, og er helt åpenbart på en snurr.

- Furr er en veldig annerledes skive fra det vi har gjort før. Spesielt Wild Mountain Nation fra 2007 som i forhold til Furr er en garage, hardrock, lo-fi-skive. Furr har mer møysommelig fokus på låtskrivingen, og heller mer mot folkrock og har en ganske mye slickere produksjon.

Wild Mountain Nation markerte også et slags vendepunkt for Blitzen Trapper. Interessen rundt bandet økte betraktelig, noe som blant annet førte til at legendariske Sub Pop Records meldte sin interesse.

- Det har vært utelukkende positivt å jobbe med Sub Pop, de lar oss gjøre vår egen greie og er vanvittig hjelpsomme. Og når man plutselig gis ut på en label som Sub Pop så får man jo automatisk mer oppmerksomhet.

Og det har vært mye som har vært verdt oppmerksomheten fra Portland den siste tiden, og stedet omtales ofte som verdens navle når det gjelder indierock. Hva kan årsaken til dette være?

- Tja. En ting kan vel være at det er en av de siste byene i USA hvor det fortsatt er billig å leve. Så er det jo ganske isolert, og sånn sett et svært passende sted for artister å bo. Været er forferdelig også, så man har mye tid til å være inne og lage musikk.

Og bandet har fortsatt base i Portland, selv om de nå lever av musikken. Produktiviteten til bandet har også vedvart, og de er for øyeblikket svært aktuelle med sin Black River Killer EP. En EP som består av den flotte tittellåta og fem låter til fra Furr-innspillingene.

- Vi spilte inn rundt 30 låter til Furr, og Black River Killer EPen var en fin mulighet til å dele noen flere låter med de som ønsker å høre.
Låtene fra Furr er unektelig mye mer poppete enn bandets tidlige materiale, men bandet er vel nesten et klassisk eksempel på det som ikke er logisk for fem øre med indie-betegnelsen i dag.

- Platebransjen generelt er i voldsom forandring for tiden, og måten folk finner musikk på er helt annerledes enn før. Og hva er indie egentlig? Begrepet har jo fullstendig mistet sin betydning. Er Wilco et indieband for eksempel? De er i alle fall ikke det i USA. Der er de bare et, vel, band.

Og hva er så Blitzen Trapper?

- Vi? Hmm. Vi spiller rock vi. Eller det kommer egentlig an på hvilken låt det er snakk om, vi varierer en del. Furr og Black River Killer er jo folklåter, men det er for eksempel ikke låter som Saturday Night.

Og tekstmessige er det mye mørke saker, men med masse lystige saker innimellom?

- Ja det er det vel. Det er en amerikansk greie tror jeg, det er et svært kompleks sted med utrolig mange forskjellige kulturer. Bra moderne musikk bør representere det. Og det har jo skjedd store forandringer der i det siste, og det tror jeg skyldes mer den økonomiske situasjonen enn det at Bush er borte. Eller det at Obama har kommet, for den saks skyld.

Føler du at dette blir forstått når dere turnerer utenfor USA?

- Ja, det virker egentlig som at i USA hører folk på musikken for det det er – fordi det handler om livene deres. I Europa virker det som de synes det er mer på grunn av at det er litt eksotisk.

Jeg unnlater å nikke godkjennende på den kommentaren, og går over til nytt tema. Bandet har vært svært produktive i det siste – hva er planene fremover?

- Skal på turné i både USA og Australia nå, skal til og med en tur innom Hawaii for å spille et Halloween-show. Det gleder vi oss veldig til, ikke mange som stikker innom der for å spille. Ellers har vi skrevet nytt materiale og spilt inn nå og da siden januar, så når turnéene er over så blir det hjem for å gjøre ferdig det nye albumet.

Hva går gjennom hodet ditt før du slipper en ny plate, er du noen ganger nervøs for hva folk synes?

- Nei. Hvorfor skulle jeg det? Jeg har da ingenting å bevise for noen.

Nei det er nok kanskje sant det. Jeg takker for meg, og Earley gjør noen ganske håpløse forsøk på å uttale navnet mitt før han tusler ut hvor Andrew Bird fortsatt lydsjekker. Helt til han går rundt hjørnet og fortsatt mumler Oyvind? Evind? Erwin? Awind?, håper jeg virkelig at han får seg litt søvn før kveldens konsert. Det kan ikke alltid være like lett å være et flott og etterspurt band.

Foto: Amund Ostbye/Øyafestivalen (fra konserten på Rockefeller på Øyanatt 12. august)


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo