Friskt og rent, klart og tydelig.

Konsert: Coil, Betong, 17/10-02

"God is my father, my father is a whore. God is my father, the father of wars". Dette rituelle mantraet framført av John Balance, akkompagnert av levende bilder av store fly ute av kontroll, og to blodige og nakne menn på scenekanten, samt et hardt beatbasert og teknoid komp. produsert av Sleazy Christopherson, vil kanskje, av noen, i beste fall kalles blasfemisk. Andre vil gi sitt uforbeholdne bifall til dette alternative bildet av verden i dag. Publikum på Betong tilhørte naturlig nok den siste gruppen. Moralistene er heldigvis opptatt av Robert Stoltenberg og Annie Sprinkle om dagen.
Den sosiale kommentaren/kritikken karakteriserer Coil i en viss grad, og den er i høyeste grad holdbar og gangbar, og burde vært en større del av den offentlige diskurs i større grad en det den er i dag, og noensinne har vært.
Nå var kanskje ikke konserten den mest konfronterende og sjokkerende, det var ingen homokonnoterende Anal Staircase eller Sewage Workers Birthday Party fra gamle dager. Overraskende nok fikk vi allikevel en klassiker den tiden. Ostia fra Horse Rotorvator (1986) ble framført i en nydelig versjon, der bilder av den italienske poet-regissør PierPaolo Pasolini kom og gikk på lerretet. Låta handler om Pasolini (Matteusevangeliet, Teorema, Salo-120 Days of Sodom) som ble drept på en strand i Ostia utenfor Roma. Pasolini var kjent for sine kontroversielle syn på marxisme, ateisme, fascisme og homosexualitet, og ble altså tatt av dage i 1975. Naturlig nok er Coil fascinert av ham.
Bortsett fra Ostia var hovedvekten av låtene fra Coils produksjon fra 90-tallet. De har en evne til å fornye sitt uttrykk i takt med tiden, men de er allikevel bundet, kanskje også litt datert, av et hardt sound med har røtter i 80-tallet. Det eneste referansepunktet jeg kan komme opp er Coil selv.
Til slutt kom altså Unearthly Red, som jeg tror ennå ikke er gitt ut på noen skiver. La oss håpe at det skjer, og samtidig håpe at det ikke blir 18 år til neste gang.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sufjan Stevens - Seven Swans

(Rough Trade)

Sufjan Stevens forlater ikke Michigan riktig ennå - men tar seg tid til litt fugletitting.

Flere:

Suicide - American Supreme
M.I.A. - Arular