Dinosaur Jr, Rockefeller 30. august 2009

Intimt og brutalt publikumsfrieri.

Alle bilder: Bjørnar Håland

Dinosaur Jr. har for lengst oppnådd legendestatus.

Sammen med band som Pavement og Hüsker Dü, plantet sjefs-dinosaur J. Mascis et frø i den alternative indie-jorda, og siden den gang har aldri noe visnet vekk for fansen.

Med platen Beyond blomstret ting som aldri før, og med det siste albumet Farm fra i sommer høstet gruppen enda mer gode omtaler. Nå legger dinosaurene ut på en etterlengtet og omfattende verdensturnè. 


Klokka nærmer seg ti, og Grooves utsendte begynte å bli utålmodig. Nesten en halvtime på overtid dukket bandet omsider opp, og publikum hever sine ølglass, jubler av glede, og retter store øyne mot scenen.

Mascis selv er nærmest gjemt bak det karakteristiske lange håret sitt, som nå har fått en grå-hvit farge. Backdroppet består av et gedigent bilde av den meget forunderlige cover-arten til dinosaurenes nyeste skive; Farm, og sier noe om hva vi har i vente når det gjelder valg av låter denne kvelden.

Ved første låt begynner man så smått å angre. Øreproppene man nærmest blir prakket på av sikkerhetsvaktene er nå blitt en nødvendighet. Brutaliteten i instrumenteringen og de til tider sårbare tekstene sunget med J. Mascis’ mørke røst fyller Rockefeller så det vibrerer under føttene.

En salig blanding av nye låter og gamle klassikere er et hyggelig moment for fansen, og ikke minst intimiteten og nærheten bandet har på scenen.
Trommisen Murph blant de beste på sitt felt, og med sin unike stil å spille på, blir låter fra gull-albumet You’re Living All Over Me en brilliant affære og ikke minst en uunnværlig del av kveldens setlist.


Låta Pieces er et av høydepunktene de velger å spille fra den nyeste skiva, og er flettet inn i spillelista med låter fra bandets klassiske foregående album.

Dinosaur Jr. slutter aldri å imponere, men kveldens lille skuffelse var lyden. 
Lyden var til tider unødvendig støyete og øresus-fremkallende, og da blir det fort vanskelig å legge merke til de små geniale detaljene som Dinosaur Jr. gjør så bra. På en annen side bør man vel takke høyere makter når Barlow, Mascis og Murph viser den formen de gjør i disse dager, så får man heller huske øreproppene neste gang.




comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Pink Mountaintops - Outside Love

(Jagjaguwar)

Stephen Mc Bean drar sitt andreband inn i mektige omgjevnader, og tangerer kvaliteten til sitt førsteband.

Flere:

Deathprod - Deathprod
Karl Seglem - Femstein