Dinosaur Jr, Rockefeller 30. august 2009
Intimt og brutalt publikumsfrieri.
Del på Facebook02.09.09
Relaterte sider:
17. desember: Konsertåret i bilder
Alle bilder: Bjørnar Håland
Dinosaur Jr. har for lengst oppnådd legendestatus.
Sammen med band som Pavement og Hüsker Dü, plantet sjefs-dinosaur J. Mascis et frø i den alternative indie-jorda, og siden den gang har aldri noe visnet vekk for fansen.
Med platen Beyond blomstret ting som aldri før, og med det siste albumet Farm fra i sommer høstet gruppen enda mer gode omtaler. Nå legger dinosaurene ut på en etterlengtet og omfattende verdensturnè.
Klokka nærmer seg ti, og Grooves utsendte begynte å bli utålmodig. Nesten en halvtime på overtid dukket bandet omsider opp, og publikum hever sine ølglass, jubler av glede, og retter store øyne mot scenen.
Mascis selv er nærmest gjemt bak det karakteristiske lange håret sitt, som nå har fått en grå-hvit farge. Backdroppet består av et gedigent bilde av den meget forunderlige cover-arten til dinosaurenes nyeste skive; Farm, og sier noe om hva vi har i vente når det gjelder valg av låter denne kvelden.
Ved første låt begynner man så smått å angre. Øreproppene man nærmest blir prakket på av sikkerhetsvaktene er nå blitt en nødvendighet. Brutaliteten i instrumenteringen og de til tider sårbare tekstene sunget med J. Mascis’ mørke røst fyller Rockefeller så det vibrerer under føttene. 
En salig blanding av nye låter og gamle klassikere er et hyggelig moment for fansen, og ikke minst intimiteten og nærheten bandet har på scenen.
Trommisen Murph blant de beste på sitt felt, og med sin unike stil å spille på, blir låter fra gull-albumet You’re Living All Over Me en brilliant affære og ikke minst en uunnværlig del av kveldens setlist.
Låta Pieces er et av høydepunktene de velger å spille fra den nyeste skiva, og er flettet inn i spillelista med låter fra bandets klassiske foregående album.
Dinosaur Jr. slutter aldri å imponere, men kveldens lille skuffelse var lyden.
Lyden var til tider unødvendig støyete og øresus-fremkallende, og da blir det fort vanskelig å legge merke til de små geniale detaljene som Dinosaur Jr. gjør så bra. På en annen side bør man vel takke høyere makter når Barlow, Mascis og Murph viser den formen de gjør i disse dager, så får man heller huske øreproppene neste gang.
comments powered by Disqus
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Savages - Silence Yourself
PLATEOMTALE: Vår anmelder lar seg begeistre av debutalbumet til britiske Savages - som byr på postpunk med ekko fra Patti Smith, Bauhaus og Black Sabbath.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere:
Publikumsfrieri? Det blir vel ikke mer introvert og kompromissløst enn det Dinosaur leverte på rockefeller på søndag. Også spesielt at anmelder velger å fokusere på trommis Murph som bærer av bandets sound når en fyr som heter J Mascis står rett ved siden av. Hvem som spiller trommer i Dinosaur Jr er så godt som revnende likegyldig. Og et siste poeng: Intimiteten og nærheten de har på scenen? De veksler ikke ett eneste blikk, de sier ingenting til hverandre og de står hver for seg og stirrer ned i bakken. De har så godt som ingen kommunikasjon. Og det er sånn det skal være det, det er jo Dinosaur jr. Det hadde vært direkte skuffende med smil, latter og "Hello Oslo!". Men å kalle det for intimitet og nærhet bare fordi trommisen sitter langt fremme på scenen, gir et feil inntrykk av dynamikken til dette bandet. På den annen side, når det gjelder lyden har anmelder helt rett. Det var vanvittig høyt. Og flott.
Bjørn Hammershaug
Må bare dele et minne fra konserten på Cruise i 91. Det var ekstremt høyt og tett, og J ytret som vanlig ingenting, inntil en publikummer - i den lille pausen mellom to låter - fikk brølt ut: "J., we don't hear your voice!" "Great" var hans respons - og eneste replikk den kvelden.
Så han holder stilen!
Silje Dahl Osnes
Det med publikumsfrieri var hovedsaklig myntet på det faktum at Dinosaur valgte sanger som appellerte til fansen.
Bandmedlemmene var ikke langt fra hverandre på scenen, men du har helt rett i at det var minimal kontakt disse imellom. Og som du sier, kommunikasjon eller ikke, det spiller jo overhodet ingen rolle. De leverer jo varene så det holder.