Intervju: Seid

Oppfølgeren til Among the Monster Flowers snart på vei ut.

Spacerockerne i Seid har holdt det gående i den norske undergrunnen i mange år. I 2002 markerte de seg, i hvert fall i kredible
kretser, med albumet Among the Monster Flowers (5/7 på groove). De er i disse dager i ferd med å spille inn oppfølgeren. Seid spiller syrete men hard spacerock garantert uten tradisjonelle låtstrukturer. Det helt store
kommersielle gjennombruddet venter vel ingen på, men kanskje kan Seid en dag leve av musikken? Vi pratet nylig med tangentist Lars, med det velklingende artistnavnet Organ Morgan, om historikk, ny plate, dop og favorittplater.

- Kan du oppsummere Seids historikk på 5 linjer?

Organ Morgan: Seid blomstret opp i Arendal på begynnelsen av 90-tallet, fulgte golfstrømmen mens den blandet seg med omgivelsene og tilhører nå faunaen i Trondheim. Bandet har få musikalske skrupler og du finner elementer av blant annet tung space rock, hard psykedelia og lystig balkanmuzak i vårt univers. Siden 2002 har bandet gitt ut en farget 7" trilogi, albumet Among the Monster Flowers... Again, musikkvideoen Meet the Spacemen og deltatt på noen samleplater.

- Dere ga ut debuten for et par-tre år siden. Hvordan var responsen blant publikum?

Organ Morgan: Kjempebra! Vi fikk en haug gode anmeldelser fra inn- og utland, og ble sammenliknet med tilsammen 45 band. Plata har solgt beskjedent, men jevnt og trutt, selv om vi ikke har distribusjon annet enn i Italia.

- Dere har vært på kontinentet flere ganger. Hvordan er det å spille ute i forhold til hjemme?

Organ Morgan: Veldig artig! Det er noe helt spesielt å se glade tyskere transedanse. Det kan virke som om publikum kanskje stiller med litt åpnere sinn nedover kontinentet, og de kommer gjerne kjørende på milesvis for å se konserter.

- Hva er det med Trondheim og psykedelia?

Organ Morgan: Aner ikke, men det er i alle fall en rekke bra band som driver med psykedelisk infisert musikk her. Motorpsycho, Dipsomaniacs, No Life
Orchestra, Lionheart Brothers samt Radio Saglars og Subkult Spetakkel som trolig blir to skakke band vi får høre mer av i tiden som kommer.

- Hører stoff naturlig sammen med psykedelia, eller er musikken rus nok?

Organ Morgan: Er noe noensinne nok? Men, hvis ikke musikken er fet uten rusmidler har du et rimelig dårlig utgangspunkt. Psykedeliaen oppstod på midten av 60-tallet, som en reaksjon til de søte 60-tallsvisene, krig og striks politikk, i samtog med LSD, marihuana og batikk. Bevissthetsutvidende er et stikkord. Det er vel mer det grenseløse enn barnslig dopromantikk som ligger bak vår kjærlighet til blant annet psykedeliaen. Som kjent fører
batikk til tungsinn og hasjmisbruk, derfor er vi altså i mot batikk, men for psykedelia!

- Hva er det med denne genren og sopp?

Organ Morgan: Psykedeliamusikken blomstret opp i kombinasjon med eller
inspirert av hallusinogener, hvor også endel sopper naturlig tilhører. Dessuten ser de ganske speisa og morsomme ut i seg selv.

- Dere jobber med ny plate? Når kommer den?

Organ Morgan: Tilgi oss, for vi vet det ikke selv.

- Hvordan er den nye platen annerledes enn debuten, hva kan vi vente oss?

Organ Morgan: Denne gangen har vi dimmet ned lyset, det blir nok en dystrere stemning. Lite å danse til, mye å kose seg med.

- Til slutt, hva er Seid-familiens 5 favorittalbum?

Organ Morgan: Ai, her ville vi aldri blitt enige, ikke engang hver for oss. Men noen album liker vi selvsagt svært godt, her er noen av dem:

Pink Floyd: Piper at the Gates of Dawn
Motorpsycho: Demon Box/Timothy's Monster
King Crimson: Court of the Crimson King
Gong: Radio Gnome Trilogy
Camel: Snow Goose/Mirage
Hawkwind: Electric Teepee


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Secret Chiefs 3 - Traditionalists – Le Mani Destre Recise Degli Ultimi Uomini

(Mimicry)

Lyden av fortvilelsens, tungetalens og galskapens demoniske skrik, toner av smerte, lidelse og blodtørst.

Flere:

Diverse artister - Money Will Ruin Everything 2
Richard Swift - Dressed Up for the Letdown