Konsert: Katzenjammer

Kroa i Bø/Bø Jazzklubb lørdag 5. september: Høyt tempo, sjarm, spilleglede, energi, stil og utstråling.

Relaterte sider:

Katzenjammer

Herlighet, for en gjeng! Katzenjammers første møte med Bø i Telemark ble en forrykende konsert. De fire damene kan imponere alle og enhver med sin allsidige instrumenttraktering, og massevis av energi og humor. Selv om Katzenjammer blander sjangere som fy, og behersker flere instrumenter enn et middels bygdekorps til sammen, har de en utrolig gjennomført stil.

Damene spiller musikk som det ikke er så lett å sette ord på. En kjedelig måte å beskrive dem er ved å si at de spiller en blanding av folkemusikk, rock og pop. En mer spenstig definisjon blir det ved å nevne at de trekker inn elementer fra balkanpop, bluegrass, sørstatsgospel, swing, ragtime og polka. Og jammen får vi ikke høre nydelige vokalharmonier i tillegg. Alt dette mens de holder et vanvittig høyt tempo, og bytter på å spille blant annet trompet, balalaikabass, mandolin, banjo, trekkspill, klokkespill, ukulele, munnspill og kazoo - alle kulturskolelæreres yndlingsinstrument. Jøssenavn!

Det er kanskje lett å tro at all multitaskinga og sjangerblandinga kan føre til et uoversiktlig og kaotisk lydbilde, men kvartetten innehar en sjarm, energi og kreativitet som overskygger eventuelle spilletekniske feil. Hvis man ikke har hørt Katzenjammer live er det muligens fristende å tro at de holder et spilleteknisk lavt nivå, og at de er dårligere live enn på plate fordi de rullerer på instrumentene underveis. Men alle bekymringer til side - Katzenjammer lever et underholdende show, samtidig som de også leverer musikalsk.

At Kroa i Bø har rykte på seg for å være et suverent spillested hadde damene i Katzenjammer fått med seg. Forventingene til de myteomspunne vaflene banda får servert backstage ble også innfridd, og forventningene til publikum likeså, vil jeg tro. De oppmøtte på Kroa var nemlig i hundre fra første låt, Le Pop. Spesielt når Marianne Sveen beordrer publikum til å danse på Demon Kitty Rag, ble det livlig i storsalen. Ettersom damene bytter på alle instrumentene underveis, og alle fire synger og korer, tenker jeg egentlig ikke på om bandet har noen særskilt frontfigur. Ikke at de skulle trenge det heller, så mye sjarm som alle sammen innehar, men særlig Sveen er utrolig flott. Måten hun håndterer instrumentene på, og måten hun introduserer låtene på (”Er det noen som vil ha en oppskrift på kirsebærpai på engelsk med melodi? Så fint, for det har vi!”) skapte liv blant publikum.

I tillegg til høyt tempo, sjarm, spilleglede, energi, stil og utstråling, fikk publikum full Ronja Røverdatter-tribute i løpet av kvelden. Når damene oppfordrer publikum til allsang på låter hentet fra Astrid Lindgrens fantasiske univers, kunne jeg ikke annet enn å sende et takknemlig smil til arrangørene for at de lot Katzenjammer sørge for en knall åpning av høstprogrammet til Bø Jazzklubb.

Foto: Hedda Nilsen/Studentavisa BØSS


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Philip Kane - Time: Gentlemen

(Corrupt)

Ein mystisk herre frå London, med stor stemme, poetisk brodd og fertile tonar.

Flere:

Thomas Dybdahl - Science
Efrim Manuel Menuck - Plays "High Gospel"