• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Konsert: M83 - John Dee 10. oktober

M83 kom til Oslo med hevet hode og god låtliste, men leverte kanskje ikke den beste fremføringen.

Tor Hernan Floor 

Del på Facebook12.10.08

Den delen av groove-redaksjonen som holder til i hovedstaden, hadde gledet seg lenge til å møte denne konsertfredagen, og satte inn en storoffensiv for å nå over flest mulige konserter. Sammen med fotograf Bjørnar Håland, forsøkte jeg derfor å rekke både M83 og Television Personalities på en kveld. Derfor ble M83-konserten noe avstumpet for vårt vedkommende.

Musikk fra en annen galakse

Messier 83, er på langt nær noen nykommer på platemarkedet. Med hele fire utgivelser bak seg før årets Saturday = Youth, har bandet nok rutine til å kunne kalle seg veteraner innen genren. En genre som stort sett blandes mellom elektroniske ekstaser og shoegaze-aktige intervaller. M83 tilfører musikken sin sopranlignende falsetter, og drømmende tekster, som i de rette hodetelefonene kan sende lytterne på en virkelighetsflukt av de sjeldne.

Akkurat det kan virke både som fordel og ulempe i en konsertsammenheng.

For den smått cinematiske sfæren som skapes i rommet mellom lytter og musikalsk produkt opphører umiddelbart når bandet entrer scenen. Det stilles mao. helt andre forventninger til hvordan ting presenteres, og M83s musikk er vanskelig å finne riktig scene og anledning til. Selv har jeg kanskje hatt mest glede av Before The Dawn Heals Us, og Saturdays = Youth i sammenhenger hvor jeg helst ville være litt i fred, og kunne gjøre meg opp de bildene som passet min hverdag til musikken.

Mangel på kommunikasjon

Litt skuffende var det derfor at M83 opptrådte noe arrogant, og i overkant selvsikre på materialet de skulle fremføre, - noe de selvsagt har all rett til siden de er så dyktige. Men det føltes allikevel som om noe av gleden ved å høre favorittlåtene live forsvant, gjennom inntrykket man fikk av bandet nærmest som ikke tilstedeværende. Innen det tidspunktet vi var nødt til å forlate konserten oppsto det ingen direkte kontakt mellom de på scenen og oss i publikum, det var heller ingenting som tilsa at det kom til å skje.

Når i tillegg konsertfremførelsen virker nærmest som en studioinnspilling, hvor det meste av innspillingen ikke høres ut som det er laget av menneskehender. Blir det litt paradoksalt å se på noen stå å kore gjennom så mye digitale voice-over effekter at stemmen blir helt ugjenkjennelig.

Det jeg forsøker å komme frem til her, er at M83 leverte svært god, deilig og velfungerende lyd i den delen av konserten som vi så. Men at det skortet litt på følelsen av å se på en musikalsk fremførelse hvor artistene var spesielt interessert fansen som kom for å se på, eller at de ville være stand til å spille materialet sitt med samme musikalske tyngde, f.eks i en akustisk sammenheng.

Anmeldelsen er basert på ca. 40 minutter spilletid av konserten.

Alle bilder: Bjørnar Håland