• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Konsert: Monzano

Mir, Oslo 28. oktober 2006

Tor Hernan Floor 

Del på Facebook31.10.06

Den Oslo-baserte kvartetten Monzano har opparbeidet seg et kredibelt navn i hovedstadens sprudlende indiemiljø. Årets deltagelse i Zoom-Urørt oppnådde ikke de resultater undertegnede hadde forventet/håpet på. Men deres konsert på Mir sammen med Yonakit lørdag 28. oktober vitnet om en spilleglede og uhøytidelighet til sin profesjon som ikke bare er smittende, men også lovende for deres videre utvikling.

Vokalist/Låtskriver Sjur Lyseid har en brukket, uslepen vokal, som ligger i kryssningspunktet mellom Ben Gibbard og Fionn Regan (denne type av indierock/pop har mange inspiratorer men har ofte mye av den samme klangen i sin fremførelse.) Denne vokalen fungerer fint på plate hvor lyden er pen og timet fordelt i ørene, men lørdagens konsert avslørte en tendens til drukning i instrumenthavet rundt seg. Til sammenligning var jeg på Lukas Kasha konsert senere, hvor vokalist Andreas Prestmo har en så fremtredende stemme at han er i ferd med å kvele det musikalske arrangementet rundt. Kontraster med andre ord, og det er litt trist, for Monzano skriver flotte bittersøte poplåter.

Musikalsk ligger Monzano i en indiepop/rock tradisjon hvor sansen for fengende melodier er nøkkelen til en eventuell suksess. Lydbildet sender tankene mine mot tidlig Rilo Kiley, et hint av Postal Service og et snes Built to Spill. Hør bare på Poster Boy eller Wires On Fire og du vil høre at dette er melodilinjer som skapt for store dansende forsamlinger, samtidig som også passer et mainstream radioformat. Det skal mye til å skille seg ut i denne genren, mangfoldet er stort og forskjellen slik jeg ser det ligger i hvorvidt musikken er skrevet av mennesker som har et lidenskapelig forhold til den og en forståelse av hvordan den bør brukes.

Monzanos konsert på Mir var forhastet, noe nervøs og preget av det de selv sa "de skriver fine melodier som ender litt brått". Det gjorde denne konserten også, men med mer spilletid og lengre erfaring vil gruppen utvikle et karismatisk scentekekke som kan ta de langt om de forsetter å produsere like fengende melodier.