• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Vinner: Øyapass

Vi har plukket en vinner av gratis pass til hele årets Øyafestival.

Bjørn Hammershaug 

Del på Facebook04.01.09

Vi mottok svært mange gode forslag og begrunnelser på artister som bør spille på høstens Øyafestival. Navn som Giant Sand, Big Star, Fennesz og Deerhunter var gjenganger blant mange. Andre tips var Echo & the Bunnymen, Dixie Chicks, Akron/Family, why?, Animal Collective, Matchstick Sun og The Pogues - for å nevne noen. Vår utvalgte vinner synes vi både hadde gode forslag, og ikke minst gode begrunnelser for sine valg.

Vi gratulerer Eirik Traavik for følgende liste (og Eirik, forslagene går rett til Øyafestivalen - kanskje noen av dem tas til følge).

Passion Pit (US)
En av de største hypene etter CMJ. Gruppa blander fengende og organisk electropop à la The Avalanches med fistelvokal, resultatet er en EP (enn så lenge) som antakeligvis vil gjøre seg veldig bra når den (og flere låter, forhåpentligvis) blir spilt på en liten scene i Middelalderparken. Forhåpentligvis lar ikke gruppa seg knekke av hypemaskineriet før den tid.

We Have Band (UK)
Ny discopunkete trio fra England, bestående av et ektepar og noe man bare får gå utifra er en "god venn". Bigami er visstnok ikke tillatt på øyriket. WHB er en gruppe som etter mitt skjønn har et sykt potensiale, noe den vanvittige låta You've Had Band (sykt uinspirerert tittel, men dog..) mer enn beviser. Hvis denne trioen fortsetter i den formen de tydeligvis er inne i, vil muligheten for en sinnsyk utendørs klubbopplevelse under Øya være veldig stor.

Grizzly Bear (US)
Verden ligger for Grizzly Bear sine føtter. Et vanvittig knippe utgivelser bak seg, nytt album på trappene og en sterk cv med oppvarmingsjobber for band som Radiohead bare understreker at veien ligger åpen for dette Brooklynbandet. Bandet snekrer de mest fantastiske og nyskapende poplåtene akkurat nå, og ligger visstnok ann til å toppe seg selv med den nye langspilleren sin. En konsert med denne gruppa, sent på kvelden, ville vært et ubestridelig musikalsk høydepunkt i 2009. Slenger man litt mer penger i potten kan man sikkert krangle til seg en konsert med hinsides fantastiske Department of Eagles i samme slengen. Det hadde vært noe.

Friendly Fires (UK)
Britisk dansepunk har man sett mye av de siste åra, men Friendly Fires makter likevel å underliggjøre sjangeren i ørene til den Bloc Party- og Franz Ferdinand-mette lytter. Med referanser til danceslagere fra tidlig nittitall, teknisk stålkontroll og skamløst fengende låter gjør disse gutta en tørrslitt sjanger til noe som fortsatt virker friskt. Gutta er dessuten kompiser med gullstrupene i Au Revoir Simone, noe som i seg selv må sies å være et kvalitetstempel - så gjennomført søte jenter bidrar ikke på plata til, langt mindre henger med, hvem som helst. En konsert med disse gutta blir forhåpentligvis en svett og svært suggerende affære, noe man trenger på en festival der folk er litt for glade i å stå stille og nippe til ølen sin.

Broken Social Scene (CA)
Denne gjengen sto i 2006 bak en av de aller beste konsertene jeg noensinne har sett. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg sto med munnen åpen, med øynene klistret til det som utspant seg på scenen, under en hel konsert. Fra start til slutt. Denne gangen hadde de ikke med seg Feist. Det var litt kjipt, så forhåpentligvis blir hun med til Øya. Broken Social Scene har vel en såpass stor tilhengerskare at de klarer å fungere som en mellomstor headliner. Kikker man i krystallkula ser man en helt sinnsyk konsert med Kevin Drew og kompani, kun avbrutt av total stillhet under Anthems for a Seventeen Year Old Girl. Alle tilstede kommer tilbake på Øya-festivalen 2019, åtte år etter BSS opprinnelige brudd, for å være vitne til gruppas eksklusive gjenforeningskonsert på norsk jord. "De var bedre i 2009, men dette er streit nok det, altså...".

Gratulerer til deg, takk til alle som sendte inn svar og forslag til vår julekalender.