• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Nattjazz Bergen: Outbound, The Core m/James Carter

USF Verftet, 25/5-2005

Magnus Kjærstad 

Del på Facebook26.05.05

Når Bergens årlige jazzfestival Nattjazz avvikles for 34. gang, er det en aldri så liten høytid for jazzfrelste i vestlandsbyen. I motsetning til de andre store jazzfestivalene, forløper denne festivalen under ett tak på kulturhuset USF Verfet. Dette gamle fabrikklokalet (USF = United Sardine Factories) ligger skjermet og idyllisk ved vannkanten, noe som skaper en fin ramme rundt arrangementet. Konsertene er fordelt på de fire scenene Røkeriet, Sardinen, Cinemateket og Scene USF. I tillegg også en utescene for gratiskonerter.

Med en rekke unge skandinaviske talenter på plakaten ser programmet også i år svært lovende ut. Om trekkplastre som Lee ”Scratch” Perry og Femi Kuti vitner om en bred profil, er det allikevel den moderne jazzen, fra hard bop til frijazz, og alt mellom, som er festivalens kjerne. Noe som gjør at Nattjazz seiler opp blant de mer vesentlige jazzfestivaler (sammen med Kongsberg) for unge musikkelskere i alle aldre.

Åpningskvelden bekreftet musikalsk bredde med alt fra Matthew Herbert Big Band til slagkraftige The Core. Da flesteparten av kveldens publikummere trykket seg inn på Sardinen hos Silje Nergård (kunne ikke unngå å tenke på ”Packed like sardines in a crushd tin box”), var den underfundige trioen Outbound et godt alternativ for de som unnslapp trengselen. Bergmund Waal Skaslien, Nils Olav Johansen og Thomas Dahl utstyrt med bratsj, gitarer og diverse elektronikk, leverte en intim og uforutsigbar konsert. Innledningsvis låt de nærmest som en slags ambient remix av Arvo Pärt som bygget seg opp med beats uten at det gikk utover det lyriske og behagelige. Teknisk dyktige musikere har dog en tendens til å sprike i litt mange retninger på en gang. Moon River hadde godt av en ny tolkning, mens John Scofields Away With Words ble noe søtladen. Outbound fremsto uansett som upretensiøse, og om de ikke var eksperimentelle så var de utvilsomt lekne.

The Core entret scenen på Røkeriet litt over midnatt. Med hardtarbeidende Steniar Raknes og Espen Aalberg på henholdsvis bass og trommer, Erlend Slettevold, piano og Kjetil Møster, saksofoner, kunne vi virkelig erklære Nattjazz for åpnet. Og som så ofte tidligere hadde de også denne kvelden med seg en gjest. Den amerikanske saksofonisten James Carter trengte ikke mange minuttene før han viste at han har et enormt register å spille på. Sammenlignet med den mer innadvendte norske kulturen var denne dresskledde herremannen representant for amerikansk ”showmanship”, og han fridde stadig til publikum med sine musikalske krumspring og tidvise briefing. Musikalsk fungerte han godt i bandet som ga oss et improvisasjonsbasert, balladefritt fyrverki av en konsert. Særlig imponerende var Slettevolds konstante teppelegging av soundet, på samme måte som McCoy Tyner gjorde i kvartetten vi alle er så glade i. Første halvdel av Coltranes impulse!-periode er ikke til å komme utenom når man skal beskrive The Core. Og Carter var det nærmest noe Archie Sheppsk over når han var på sitt beste og mest bråkete. Høye forventninger ble med andre ord innfridd. Møster har nå vært involvert i to av vårens aller feteste konserter i Bergen; The Core og Zanussi Five. Sunn fornuft peker dermed i retning av at fredagens konsert med trøndertrioen Trinity (Møster/Håker Flaten/Strønen) bør prioriteres. Det blir luggumt.