• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Konsert: Neperud, M.A.S.S. og Camaros

Rock Bottom, Oslo 27. november 2003

Jonas Prangerød 

Del på Facebook30.11.03

Rock Bottom er det nye kjellerlokalet til Muddy Waters. Her skal man i noe større grad bevege seg utenfor bluesens rammer. Det første som slår meg er kanskje at på et sted som skal ta noe sånt som 350 mennesker, vil det være umulig for mer enn halvparten å ha brukbar sikt til bandet samtidig. Her er det nemlig kriker, kroker, vegger og søyler i fleng.

Jeg må innrømme at jeg ikke var på mitt mest opplagte når jeg ankom Rock Bottom. Dermed satt jeg meg i baren og lot Skiensbandet Neperud bare gli forbi. Etter hva jeg kunne høre gjennomførte de et greit sett uten å imponere. De hadde tydeligvis medbrakt publikum, som heldigvis så ut til å kose seg til de andre banda også.

Om jeg var litt trøtt tidligere, ble dette raskt endret på i det britiske M.A.S.S. (med norsk bassist) gikk på scena. Kanskje er dette et av Storbritanias mest oppkvikkende band. Her var det ekplosiv rock'n'roll og særdeles utagerende opptreden. Konserten vitnet også om at det bor litt mer i bandet enn det de to vinylsinglene deres viser. Bandet spiller en slags hard og tøff storbyrock som har vært i vinden den siste tiden. M.A.S.S. er et av de tøffeste britiske banda jeg har sett på lenge. Bandet låter i tillegg veldig bra, man skulle nesten tro de hadde vært på veien i årevis.

Vokalist Justine Berry har det som skal til for å kalles frontfigur og blikkfang. Når publikum ikke kom nærmere henne møtte hun helder folk nede på gølvet. Sammen med de fire gutta vant hun nok en del rockehjerter denne kvelden. Her var det underholdning og trøkk hele veien. Til slutt droppa den ene gitaristen instrumentet sitt for å trå til med litt god gammeldags primalhyling blant publikum. Forfriskende og moro!

Jeg veit ikke om det begynte å bli seint eller om en del hadde kommet for de to første banda, men publikumstallet sank noe før Camaros gikk på. Bandet presenterte både gammelt og nytt materiale. De som likte debutskiva trenger ikke være redde for at utviklingen har vært for stor. Camaros spiller fortsatt sin primitive gjørmerock svært godt.

Kvelden var preget av mye dansing på og ved scenekanten, både fra de som kunne og de andre. Dette ble toppet av Camaros vokalist/gitarist Christian Sandakers bevegelser, hvor han mest av alt ser ut som en desperat tømmerhogger på rockedisco.